22. okt
FRAMTIDSTRO: Felix H. Tschudi har stor tro på framtiden til sørvarangersamfunnet. (Begge foto: Yngve Grønvik).
 
- En av de mest dramatiske nedturene siden 1970-tallet
Felix H. Tschudi har ikke mistet motet, til tross for vanskelige tider. Nå tror han på småskaladrift ved Sydvaranger i løpet av året.

Publisert: 24.apr.2017 09:45
Oppdatert: 23.okt.2017 11:18

I påsken lot han seg intervjue av Dagens Næringsliv. Nå snakker han med Sør-Varanger Avis.

Salg av mesteparten av flåten har nå medført at han kun har to offshoreskip igjen. Verdiene har falt dramatisk, men salgene har medført at han har unngått enda større tap.

- Det har vært enorme fall for mange, men i nær samarbeid med bankene har vi kommet gjennom restruktureringen, sier Tschudi som understreker sterkt at det er deres selskaper og ikke bankene som har tatt de tapene som har vært i forbindelse med restruktureringen.

- Gjeld og fordringer er utelukkende skrevet ned internt hos oss mellom ulike konsernselskaper.

Ikke Sør-Varanger

- Hvor mye har de problemene dere har opplevd i shipping og offshore hatt innvirkning på deres prosjekter i Sør-Varanger?

- Heller lite. Vi har jobbet hardt for å dele opp i to ulike grupper, der shipping og landbasert virksomhet ikke skulle ha innvirkning på hverandre. Dette har vi arbeidet med i ganske lang tid i nær samarbeidet med banken og har ført til at vi har skilt ut de landbaserte virksomhetene, således at all virksomhet i Kirkenes nå er samlet under Titlis AS, som også er eierselskap til gruven.

Tschudi påpeker at det er en annen risikoprofil i skip, offshore og logistikk enni de øvrige landbaserte viksomhetene. Han har i forbindelse med restruktureringen nedskrevet verdiene av selskapene i Kirkenes med et betydelig antall millioner kroner.

Passiv gruve

Tschudi sier at verdiene i Sør-Varanger er sterkt preget av at gruven ikke er operativ.

- Dette er naturlig. Ingen gruvedrift medfører redusert inntjening og reduserte verdier, sier han og forteller om at det finnes en betydelig gjeld knyttet til havna og de øvrige landbaserte anleggene her.

- Er du fornøyd med kvadratmeterprisen i kommunen?

- Ja, eiendomsprisen i Sør-Varanger har holdt seg noen lunde stabilt.

Hva Felix H. Tschudi eier av bygg og eiendommer i Sør-Varanger, er ikke så lett å få greie på. I Sør-Varanger kommune får vi beskjed om at personvernreglene gjør at de ikke har lov å gi ut denne informasjonen. Ved Statens kartverk har vi heller ikke fått denne informasjonen.

- Vet du det selv?

- Jeg har ikke akkurat antallet kvadratmetere, men vi eier jo flere lagre, havnefasiliteter, kontorbygg og så videre. Men igjen alt hva dette representerer av verdier og inntekter er avhengig av utleie og omsetning generelt inkludert omsetning til gruven.

- Markedene er vanskelige, malmprisene går opp, men mest ned, hvordan kan man da ha tro på framtiden?

- Vi er positive. Malmprisene er volatile og går opp og ned, men de har styrket seg siden høsten 2015. Likevel, i dette markedet er det ingen Walk Over. Det visste vi også på forhånd, men å holde kostnadene under kontroll blir ekstra avgjørende så lenge vi ikke vet når vi kan gjenåpne og få inntekter igjen.

Småskala

Når det gjelder gruvevirksomheten har Tschudi stor tro på at det vil gå mot lysere tider.

- Målet er å komme i mer kontinuerlig produksjon, gjerne i form av en småskala produksjon med et malmuttak på rundt 400 000 tonn pluss/minus til å begynne med. Det var bra at vi såvidt fikk satt driften i gang og kjørt i gang maskinene i fjor høst og vist at det virker. Det er den beste form for vedlikehold og opprettholdelse av den avgjørende kompetansen som finnes i Kirkenes, sier han.

- Nå håper vi på å få driftskonsesjonene i orden. Målet er å få produksjonen i gang så snart som mulig. Men det er klart at vi påvirkes av de svingende malmprisene, fra 38 dollar per tonn til over 90. Nå er prisene på i underkant av 70. Dette skaper naturlig nok usikkerhet blant folk som skal være med på finansieringssiden av dette. Dermed må vi ta sikte på småskala produksjon som en start. Dette krever mye mindre investering og forventes å være lettere å finansiere. Tschudi og hans team jobber hardt med dette.

- Hvilken rolle blir slambanken å spille?

- Det er en begrenset ressurs og begrenset hvor mye som kan produseres derfra, men det kan være et bidrag til en småskalaløsning for en periode. For økt aktivitet på slambanken er vi avhengig av å få utvidet den tillatelsen vi fikk fra Miljødirektoratet i fjor. En veiløsning kunne også bidra til å gjøre området mer tilgjengelig samtidig som det ville åpnet opp for utvikling av et sjønært industri- og havneområde.

Muligheter i øst

Felix H. Tschudi leder det norsk-russiske handelskammer og deltok på et styremøte i Moskva denne uken. Næringsminister Monica Mæland (H) deltok også på et møte i den russiske hovedstaden. Møtene på ministernivå er de første på tre år, etter Russlands annektering av Krim, noe som førte til en isfront mellom Russland og flere vestlige land.

- Mulighetene er mange og spennende i øst. Norge og Russland kan dra stor nytte av hverandre, noe som også kan dryppe på Sør-Varanger, som ligger nær den russiske grensen. Dette går blant annet på logistikk, havnefasiliteter og flyplasskapasitet. Her vil Kirkenes garantert spille en viktig rolle i tiden som kommer. Mange av de grenseoverskridende ressursene kan vi utnytte bedre i nært samarbeid med våre russiske venner, sier Felix H. Tschudi.

Tschudis redningsaksjon

  • Etter et halvt års forhandlinger med långiverne DVB bank og DNB ble det oppnådd enighet om en restrukturering, en avdragsutsettelse på utestående lån hos DVB bank, samt salg av eiendommer og selskaper for å sikre fortsatt drift.
  • Antallet skip er allerede redusert fra 24 til to.
  • Sydvaranger gruves konkurs førte til et tap på 15 millioner dollar for Tschudi-selskapene.
  • Nå lempes lånevilkårene til DVB bank, nye midlert tilføres til familieselskapet Titlis og Tschudi Kirkenes med datterselskaper selges fra Tschudi Shipping Company til Titlis for 13 millioner kroner, samtidig med at intern gjeld i selskapene reduseres fra 65 til 17 millioner kroner (74 prosent).
  • Verdiene av selskapene i Kirkenes skrives ned fra 105 til 3,5 millioner kroner. Tschudi Kirkenes, inkludert datterselskaper, verdsettes nå til 1,43 millioner dollar.
  • Tschudi Kirkenes-konsernet forventer et årlig driftsunderskudd på fire-fem millioner kroner, blant annet som en følge av redusert eksport, delvis grunnet russiske importreduksjoner.
 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no