19. jul
 
1. mai må utfordre
Arbeidernes frihetsdag markeres over det ganske land 1. mai.

Publisert: 02.mai.2014 16:49
Oppdatert: 23.okt.2017 10:39

I Kirkenes er det både tog og festmøte med LO-sekretær i Finnmark, Bjørn Johansen, som hovedtaler. Hovedparolene er «Frihet i fellesskap» og «Arbeidstakerne er den viktigste ressursen». Paroler som hver og en, enten man tilhører arbeiderbevegelsen eller andre bevegelser, lett kan skrive under på. For selv om det er et underliggende budskap i dem begge, er formuleringene så runde at de knapt utfordrer noen utenom den ivrigste «menigheten» til å strømme til tog og samfunnshus.

Man kan mene hva man vil om 1. mai, men det er ingen tvil om dagens historiske betydning for utviklingen av vårt velferdssamfunn. Det er når dagen ikke utfordrer noen lenger at debatten om dens berettigelse aktualiseres og får næring. Der har vi dessverre vært altfor ofte over mange år.

For vår del synes vi 1. mai nettopp skal utfordre. Både vårt samfunn som et hele, alle våre politikere og ikke minst oss alle som enkeltpersoner. Særlig på 1. mai skal det alltid være vyer for en bedre verden for dem som sitter nederst ved bordet. En verden som ikke bare handler om flertallet i Norge med sine rimelig velfylte lommebøker og matbord. De vyene har dessverre i altfor stor grad forsvunnet fra oss alle i vår velstandståke, og det er et dårlig tegn. En halvhjertet parole «Solidaritet med den 3.verden» holder ikke. For til hverdags er det altfor få som bryr seg i det hele tatt. De som sitter nederst ved bordet er sjelden og aldri på dagsorden.

Det er et betimelig tankekors at LO, som arbeidstakernes organisasjon, dagen før 1. mai anklages for kun å være «middelklassens forsvarer». De bryr seg ikke noe særlig om utnytting av utenlandsk arbeidskraft i og av norske bedrifter og virksomheter, gjestearbeidere og andre som avspises med arbeidsforhold vi andre oppfatter som sosial dumping, hevder de LO-kritiske røster. Og de har nok svært mye rett i sin kritikk. Dette er selvsagt ikke bare LO sitt ansvar alene, for de er per definisjon de organisertes organisasjon, og bedrifter og arbeidstakere uten tariffavtale er ikke «deres problem». Men at LO kritiseres for ikke å bry seg, er et symptom på en verkebyll som gjelder hele det norske samfunnet. En verkebyll som ingen ser ut til å få hull på. Nemlig at de fleste i det norske samfunnet regelrett ser ut til å se gjennom fingrene med at utenlandsk arbeidskraft utnyttes hver eneste dag. Hvis ikke, hadde det ikke fått lov til å skje igjen og igjen og bre om seg. Det er eksempler på sosial dumping landet over, i et omfang noen knapt ville trodd var mulig om det var blitt spådd kom til å skje for etpar tiår siden. Og det får lov til å fortsette. Uansett regjering.

Solidaritet er på mange måter blitt til et ord som kun tas frem ved festlige anledninger og pusses støv av for syns skyld. Det er ikke lenger et hverdagsbegrep for de berømmelige «folk flest». Tvert imot forvitrer det dag for dag og 1. mai blir en skygge av sin fordums kraft, mens vi alle for hver dag som går dessverre tåler bedre og bedre den urett som ikke rammer oss selv.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no