16. okt
Frigjøringsjubileet2014: Fra venstre: Fylkesmann Gunnar Kjønnøy, statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende, Kong Harald, utenriksminister Sergei Lavrov og ordfører Cecilie Hansen. Foto: Yngve Grønvik
 
Åpent brev til ordføreren i Sør-Varanger
FRIGJØRINGSJUBILEET: Kongen bør rådes til å ikke delta dersom opplysninger om russiske militærøvelser stemmer.

Publisert: 02.okt.2019 15:42
Oppdatert: 03.okt.2019 08:25

Kjære ordfører Rune Rafaelsen,

Det er nødvendig med presisering av min reaksjon på nyhetene om pågående russiske militærøvelser for å kunne kontrollere Svalbard og Barentshavet med utgangspunkt i deres nye base på Franz Josefs land og forhåndslagringen på Victoria-øya snaue 40 kilometer øst for Kvitøya. Det vil si cirka 20 kilometer fra Svalbard-boksen.

Jeg viser til oppslag i TV2 nettavis og Aldrimer.no i dag og uttalelser av forskere ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) samme dag om at dette i så fall er svært alvorlig. Jeg skrev til deg at etter min mening kongen bør rådes til ikke å delta på 75-årsmarkeringen av frigjøringen i oktober i år dersom det offisielt blir bekreftet at russiske spesialsoldater i disse dager krenket Norges suverenitet blant annet på Svalbard.

Våre reaksjoner blir testet, og den slags ukrainske tilstander skal vi ikke ha noe av. Aldri mer!, for å si det slik. Jeg haster meg å tilføye at dere etter min mening har lagt opp til en flott og verdig 75-årsmarkering som det står stor respekt av.

La meg få presisere: I 1944 utvidet Stalin sitt bastionforsvar til å omfatte Øst-Finnmark til den tyske ubåtbasen ved Kistrand i Porsanger (den ble ikke rørt). De regulære styrkene stoppet ved Rustefjelbma i Tana, men rekognoseringsstyrker kom helt til Billefjord i Porsanger. En av grunnene hvorfor Oberst Dahl etablerte seg så langt vestover som i Guovdageaidnu/Kautokeino. Dette gjorde de som en alliert og med hjemmel i jurisdiksjonsavtalen med Norges eksilregjering av 16 mai 1944 (dagen før 17 mai!).

Det som framstilles som ‘frigjøring’, og igjen vil bli det i skåltaler i slutten av oktober i år, var med andre ord kun en utvidelse av bastionforsvaret som russerne anså som nødvendig. Dette etter at Churchill bokstavelig talt dagen før i Moskva hadde nektet en avskjæringsoperasjon sammen med russerne i den finske kilen (fra Kilpisjärvi til Lyngenfjorden).

Det var derfor de stoppet tre dager ved statsgrensa mens Churchill 9–18. oktober var i Moskva. Det er det hele. I tillegg til dette hadde de naturligvis ikke satt i gang Petsamo-Kirkenes operasjonen før 7. oktober, etter at retrettordren 3. oktober var kommet fra Berlin, slik at de sparte mannskap og utstyr.

Du noterte deg vel at det tross alt ikke var så mange sovjetiske soldater som omkom på norsk jord. For det meste la de på norsk side på hjul etter tyskeran, og hadde et svært strev med ødelagte veier – unntatt 27. oktober med en clash med tyske retrettstyrker som skulle forsinke dem ytterligere ved Neiden.

Kirkenes så ingen kamper i det hele tatt, og en stor del av boligbebyggelsen der ble brent av tyskerne da de slo retrett. Igor Diakonov (kommandantens tolk) fortalte meg i sin tid i St. Petersburg at han husket godt hvor sur den sovjetiske offiseren var som hadde fått i oppdrag å beslaglegge tysk utstyr der. Det meste var til punkt og prikke og på timen etter den av Berlin oppsatte planen evakuert via Kirkens havn.

Norske myndigheter fikk først vite om frigjøringen av Kirkenes da det ble saluttert for den på Den røde plass i Moskva. Vi gjorde rede for alt dette i vår russisk-norske sampublikasjon om operasjonen som kom i 2 utgaver i 2005 og 2015 med støtte av blant annet Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Fritt Ord.

Det som tydeligvis nå skjer, er en utvidelse av det samme bastionforsvaret, tilpasset dagens behov. Men nå ikke MED Norge men, for å si det slik, MOT Norge og dets allierte (Svalbard er demilitarisert i henhold til Svalbardtraktaten av 1920, og Norge overtok suvereniteten den 14. august 1925; Sovjetunionen signerte endelig traktaten i 1935).

Traktaten ble inngått utenom Sovjetunionen. Russerne bruker fortsatt ikke navnet ‘Svalbard’ i offisielle dokumenter, men navnet ‘Spitsbergen’. Allerede 11. november 1944 forlangte Sovjetunionen suvereniteten over Bjørnøya (en del av Svalbard), og deretter tolandsstyre over hele Svalbard-boksen. Dette ble det ikke noe av, men det bidro til at Svalbard tidlig på 1950-tallet under høylytte sovjetiske protester ble innlemmet i NATO.

Dersom norsk suverenitet nå er krenket av spesialstyrker, er vi, slik jeg ser det, kommet i en ny fase, samtidig som det historisk sett er kontinuitet. For å si det omtrent som politimesteren i Kirkenes forleden sa det da det var snakk om Krim-halvøya, så kan man kanskje forstå det, sett fra ‘den andre siden’ og behov for bastionforsvar, men slettes ikke akseptere det!

Av den grunn er det min personlige mening at dette bør bli avklart før Kongen kommer til Kirkenes, slik at det i hvert fall blir slutt på dette for framtiden, uansett hva som offisielt skjedde eller ikke.

Det er naturligvis viktig at kongen kommer, og god PR for kommunens grenseoverskridende fredsinnsats og den visumfrie sonen der. Men her må man holde tunga rett i munn.

Nå kan det naturligvis vise deg at Aldrimer.no sine kilder desinformerte. Gjentatte ganger kom det lekkasjer, og ikke bare den veien, sannsynligvis fra kilder direkte i USA som er interesserte i å få økt våre innkjøp av militært utstyr. Legg merke til at dette nå gjelder overvåkingsfly, og kommer på dagen mens vår statsminister er i Florida for å ta imot det første Poseidon-flyet sammen med forsvarsministeren.

Norge låner akkurat nå slike fly fra USA, og det er deres registreringer det vises til. Motivasjonen kan være å øke den også etter min mening høyst nødvendige aksepten i befolkningen for nødvendigheten av større forsvarsinvesteringer. Meg bekjent har nylig USAs ambassadør reist rundt i Norge og betonet akkurat det samme, nemlig at vi bruker for lite penger på Forsvaret.

Den russiske føderasjons ambassade i Oslo sendte samme dag ut et dementi på Facebook hvor den bemerkelsesverdig nok sier akkurat det samme, og kaller nyheten et ‘klosset forsøk’(..)’i forkant av lanseringen av forsvarsbudsjett og fagmilitært råd til langtidsplan for forsvarssektoren i oktober’.

Tragedien eller tragikomedien er at det hele fortoner seg som en spiral med en seg selv bekreftende forventning.

Uansett endrer dette ikke på at vi ikke bør finne oss i at Den russiske føderasjons bastionforsvar mot oss og våre allierte utvides og forberedes innenfor våre statsgrenser. Dette enten av såkalte sivile eller, som muligens nå, regulære ‘grønne menn’/Spetsnaz-styrker med spesialdykkerutstyr.

I og med at vi i praksis skal feire 75-årsjubileet for utvidelsen av Sovjetunionens bastionforsvar til å omfatte Øst Finnmark i verdenskrigssammenheng, bør vi se ting i sammenheng. Noe russeran burde ha tenkt på selv! Jeg er fullt klar over hvordan jubileet framstilles og brukes utad og kan fungere som en positiv selvbekreftende forventning.

Utmerket. Det er bra å få litt olje på de noe opprørte og forblåste øst-vest-bølgene i grenseland!

Jeg føler meg overbevist om at du ikke liker utviklingen, inkludert det nye rakettforsvaret med atomstridshoder som forleden ble utplassert 16 kilometer fra kommunegrensen, som er bekreftet av forsvarssjefen. Dette mens den norske siden viser måtehold og ikke foretar seg den slags. Jeg liker det heller ikke, og jeg har mange med meg!

Nå er det i hvert fall skrevet, akkurat som dette med det nasjonale frigjøringsmonumentet på Kirkenes (avduket 8. juni 1952 av statsråd Peder Holst), som i hvert fall ikke er et monument over de falne sovjetiske soldater, som det står i programmet for uka/dagen. Det er et monument som hedrer alle sovjetiske soldater som deltok i frigjøringen. Det står skrevet på monumentet.

Teksten på to språk er slik: «Til Sovjetsamveldets tapre soldater. Til minne om frigjøringen av Kirkenes 1944».

Ære til disse unge gutter, de fleste fra den russiske delen av Barentsregionen, urfolkene inkludert, som risikerte livet for FRIHETEN. Det er de som hedres av monumentet, ikke Stalin-regimet, og heller ikke kun de som omkom under Petsjenga-Kirkenes-operasjonen! De fleste falne sovjetiske soldater som ble funnet på norsk side, ble gravlagt i sovjetisk jord, akkurat der hvor hovedstyrken 22.–23. oktober krysset statsgrensa og den sovjetiske siden ble erklært befridd (de første regulære hæravdelinger passerte statsgrensen 18. oktober på Jarfjordfjellet).

Monumentet over de falne sovjetiske soldater på norsk jord og deres fellesgrav befinner seg like over Pasvikelva ved Trangsund/ Akhmalakhti i din vennskapskommune Petsjenga rajon. Og det er fortsatt ikke for sent å avtale et felles arrangement der, noe som meg bekjent tidligere også ble ønsket av Murmansk oblast ved guvernør Maria Kovtun i Murmansk fylke.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Waling T. Gorter

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no