20. nov
 
Bygdenes fremtid
På det politiske debattmøtet i Jarfjord torsdag tok småbarnsforeldre bladet fra munnen og sa at etter deres mening er tiden løpt fra Tårnet skole.

Publisert: 07.sep.2015 13:34
Oppdatert: 23.okt.2017 10:55

Elevtallet i de nærmeste årene synker så lavt at det er vanskelig å forsvare å sende barna til et skoleløp med så få andre barn i klasserommet. 11 elever på en skole fra 1.-10. trinn er altfor lite, mener de.

Og for å ha sagt det med en gang; det er flere skoler enn Tårnet som har synkende elevtall og der tallet begynner å bli så lavt at skolens muligheter for å overleve er truet.

Slik har utviklingen vært over mange år, og til tross for mange advarsler og krav om boligtomter og andre tiltak for å få de yngre årskull til å vende hjem til bygdene, er verken kravene eller advarslene om hva som er iferd med å skje i bygdene blitt fulgt opp med handling. Samtidig har heller ikke politikerne turt å ta skrittet fullt ut og legge ned skolene. De har i stedet lent seg tilbake og ventet på at utviklingen skulle gå sin skjeve gang og bygdeskolene «dø ut» av seg selv av mangel på elever. De har aller nådigst stemt for å opprettholde distriktsskolene fra budsjettår til budsjettår, men vi våger likevel den påstand at det som er iferd med å skje med skolene og dermed bygdene, i bunn og grunn er en styrt og villet utvikling.

Viljen til å «ville se på skolestrukturen» har vært likelig fordelt på de absolutt fleste partier. Det er vel strengt tatt kun Senterpartiet og SV som hittil ikke i en eller annen sammenheng har vært inne på tanken. OG uttrykt den. I skolestruktursaken har vi helt klart sett en selvoppfyllelsens profeti gjennom en prosess som startet allerede for tre tiår siden.

Som forelder til to elever som hadde hele sin grunnskolegang på Tårnet fra andre halvdel av 80-tallet og til slutten av 90-tallet, manglet det ikke på trusler knyttet til skolenedleggelse. På 90-tallet var det ganske intenst og det kom skolefaglig ansvarlige på foreldremøter og orienterte om at denne skolen (og andre distriktsskoler) kom til å være borte fra kartet om få år. Og slik har det fortsatt og fortsatt. I de senere år har det vært usikkert fra budsjettmøte til budsjettmøte om enkeltskoler kom til å eksistere det neste skoleåret.

De politikerne som tror at ikke denne evige usikkerheten om skolene i bygdene ikke er den absolutt viktigste årsaken til at distriktsskolene tømmes for elever fra år til år, har ikke skjønt mye. Og de har i hvert fall ikke peiling på psykologi. Folk som bor i bygdene hører egne ungdommer si at det slett ikke er aktuelt å flytte tilbake når det er så usikkert om skolen. Det er altså ikke for ingenting at bygdelag, ungdomslag, helselag og andre har stått på for regulering av boligtomter og andre krav i håp om å få de unge til å bygge og bo i bygdene. Kravene om tilrettelegging er imidlertid ikke blitt gjennomført og politisk har man stukket hodene i sanden og ikke villet høre. For det koster å ha folk i distriktene, med skoler, barnehager og velferdskrav. Ja, det gjør det. Men Sør-Varanger blir en fattigere kommune uten levende bygder.

Alle har sett over år hvilken vei det bærer, og vi frykter de usikre distriktsforeldrene i Jarfjord får helt rett. Tiden kan dessverre være iferd med å renne ut av seg selv for både Tårnet og andre distriktsskoler før vi vet ordet av det. Om det er reell politisk vilje til å snu den utviklingen, vil vi se før vi tror på.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no