18. nov
BANDY: Her fysisk aktivitet på skolen illustrert ved innebandy på nå nedlagte Fossheim skole i Neiden.

Foto: Yngve Grønvik
 
Bygdeskolen gir bedre helse
KRONIKK: Forskningen tyder på at tilhengerne av bygdeskolen har fått et ytterligere argument mot nedleggelse av de små skolene.

Publisert: 05.jul.2018 17:57
Oppdatert: 05.jul.2018 18:01

Overvekt og inaktivitet er store utfordringer for folkehelsen. Vår forskning tyder på at det kan ligge en helsegevinst i å beholde bygdeskolen. Aldersblanding, trygghet og gode utearealer er viktige årsaker.

I et forskningsprosjekt har Nordlandsforskning fulgt to skoler i Alstahaug kommune i et prosjekt der målet er å innføre økt fysisk aktivitet i skolen. Den ene skolen, Sandnessjøen ungdomsskole, er en ren ungdomsskole med omtrent 260 elever. Den andre skolen, Søvik oppvekstsenter, er en fådelt skole som har omtrent 80 elever fra 1. til 10. klasse, samt barnehage.

Skolene ble fulgt i en periode litt over to år, og vi gjennomførte jevnlig intervjuer med elever, lærere og rektorer om deres erfaringer og synspunkter på hvordan skolene gjennomførte fysisk aktivitet i skolene.

Skolene er ulike, og valgte også ulike virkemidler og metoder for å øke fysisk aktivitet på skolen. To år er for kort tid, og to skoler et for lite utvalg til å trekke konklusjoner som kan generaliseres. Men vi gjorde funn som pekte i retning av at forholdene for å lykkes med fysisk aktivitet på skolen er bedre lagt til rette på en liten, fådelt skole der elever leker og spiller sammen på tvers av aldersgrupper, enn på en stor ungdomsskole der elevene er ferske.

Å starte på en ny skole der man ikke kjenner alle sine medelever kan være en hard overgang for barn og unge, og vår forskning vitner om at dette ikke stimulerer til deltakelse i fysisk aktivitet.

Ungdomsskoletiden er en sårbar tid for mange, og redselen for negativ oppmerksomhet kan føre til at noen ungdommer trekker seg unna fysisk aktivitet på skolen. Dette gjelder spesielt når aktiviteter arrangeres som idrett, ettersom elever kan oppleve at medelever som er kjente med idretten, lett blir dominante i spillet.

Dette kan virke avskrekkende for de som er mindre trygge på seg selv.

Det er en kjent sak at unge barn er lettere å engasjere i fysisk aktivitet enn eldre barn. Flere studier peker på at aktiviteten blant ungdom synker idet de går over fra barneskole til ungdomsskoletrinnet.

Vår studie viser at ungdommer er lettere å engasjere i aktivitet når de befinner seg i et miljø som er kjent for dem, som de forbinder med lek og aktivitet, og der de er aktive sammen med mindre barn. Dette i motsetning til hvis de flyttes til et miljø som er ukjent for dem både fysisk og sosialt.

Fysisk aktivitet kan ‘ufarliggjøres’ når man blander aldersgruppene, mener en av våre informanter.

Det foreligger lite forskning på forskjeller i fysisk aktivitet på rene ungdomsskoler kontra kombinertskoler, og det er behov for videre forskning på temaet. En studie som kan trekkes frem, er en studie av Limstrand (2003) som er gjort av skoler i Salten i Nordland. Den finner at ungdommer som går på rene ungdomsskoler i mindre grad er fysisk aktive enn ungdommer som går på kombinertskoler, både på skolen og på fritiden.

Limstrand finner også at ungdomsskoleelever på kombinertskoler ønsker fysisk aktivitet i større grad enn ungdommer på rene ungdomsskoler. En av forklaringene på dette kan ligge i samsvarende funn om at kombinertskoler har bedre uteområder enn rene ungdomsskoler, som også er tilfelle på de to skolene vi har gjennomført forskning på.

I en tid med økt bevissthet om betydningen av helse, har et flertall av representantene på Stortinget gått inn for at alle skoler skal ha en times fysisk aktivitet hver dag.

Samtidig legges det ned flere små skoler, og «bygdeskolen» er i ferd med å bli et sjeldnere fenomen. Samtidig finner vi i vår forskning grunn til å tro at lek og fysisk aktivitet har best levekår der barn og unge leker sammen i trygge miljø.

Dette kan tyde på at tilhengerne av bygdeskolen har fått et ytterligere argument mot nedleggelse av de små skolene: vi investerer faktisk i ungdommers helse ved å la dem fullføre skolegangen på små skoler i distriktene.

Annelin Seppola
Seniorforsker, Nordlandsforskning

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Annelin Seppola, seniorforsker Nordlandsforskning

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no