18. nov
Kurt Wikan
 
Det må bli nei til fellesnemnd
SAMMENSLÅINGEN: Loven er klar når det gjelder fellesnemd og sammenslåing, her kommer svaret på det betraktning fra en jurist.

Publisert: 24.jun.2018 16:51
Oppdatert: 24.jun.2018 17:55

Senterpartiet er helt klar i sin tale, det må bli nei til og opprette fellesnemd i fylkestingesmøtet 21 juni. Statsråden truer finnmarkingen med at vi blir straffet om vi ikke velger fellesnemd 21 juni.

Hun har innkalt til møte i fellesnemda 22 juni. Fylkestinget består av 35 representanter og av de skal 17 være i fellesnemda, om vi skulle velge fellesnemd 21 juni skal alle være klar til møte 22 juni.

Arbeidsgivere rundt i Finnmark vil ha litt forutsigbarhet om når vi kommer på jobb og når vi er på møte. Loven er klar når det gjelder fellesnemd og sammenslåing, her kommer svaret på det betraktning fra en jurist:

«Dette er en svært spesiell situasjon som jeg ikke kjenner til vi har vært oppe i tidligere. Utgangspunktet er Stortingets vedtak om sammenslåing (se § 4, første setning), og i inndelingslova § 26 (første setning) er det fastsatt at det skal «opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga».

Loven sier ikke noe om hvem skal opprette nemnden og treffe vedtak om sammensetningen av denne, men hvis ikke Stortinget selv har truffet vedtak om dette, må loven forstås slik at det er det departementet som bestemmer. Men departementets fullmakter er begrenset; loven (§ 26, første avsnitt) gir nærmere regler om sammensetningen av nemnden, blant annet at den bør «spegle av innbyggjartalet i dei enkelte . fylkeskommunane», at det skal være «minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar . fylkeskommune», og at medlemmene skal velges av og blant medlemmene av fylkestingene i de to fylkeskommunene som skal slås sammen.

Spørsmålet er altså hva som skjer når den ene av de to fylkeskommunene nekter å velge medlemmer til fellesnemnden. Nemnden vil da ikke kunne oppfylle lovens krav om at det skal være medlemmer oppnevnt av begge fylkestingene, og vil dermed ikke være beslutningsdyktig.

Dette har imidlertid ikke noen konsekvenser for selve sammenslåingen. Den er vedtatt og står ved lag så lenge ikke Stortinget finner grunn til å ta saken opp på nytt, og trer i kraft fra det tidspunktet Stortinget har vedtatt. Det vi mangler, er et organ som kan fungere som et overgangsstyre som kan treffe vedtak som er nødvendig å ha på plass før sammenslåingen trer i kraft, herunder om opprettelse av forvaltningsapparat og styringsorganer for det nye fylket, og om det forberedende arbeid med økonomiplan og årsbudsjett som det nye fylkestinget skal ta fatt på så snart det er konstituert.

Her må vi forstå loven slik at departementet kan tre i fellesnemndens sted, i medhold av fullmakten i § 26, fjerde avsnitt til å «ta avgjerd i slike spørsmål dersom det ikkje er mogleg å kome til semje», men det kan departementet bare gjøre hvis en av de sammenslåtte fylkeskommunene ber om det. Og slike vedtak er ikke en forskrift som binder den nye fylkeskommunen.

Når det nye fylkestinget trer sammen, står det fritt til å revurdere det departementet har bestemt. Departementet opptrer her bare som et «interimstyre» på linje med en fellesnemnd, og har ingen instruksjons- eller forskriftsmyndighet ut over dette. Det skal bare bestemme det som må bestemmes før sammenslåingen trer i kraft, og det som bestemmes er bare bindende frem til det nye fylkestinget selv tar roret.»

Dette er det vi må forholde oss til.

Kurt Wikan (Sp)
Kommunestyre- og fylkestingsrepresentant

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no