13. nov
 
En ond sirkel
Innsparinger på kommunebudsjettet svir i skole-sør-varanger.

Publisert: 19.aug.2013 17:11
Oppdatert: 23.okt.2017 11:09

Et nytt skoleår starter denne uken for et stort antall forventningsfulle elever både på barneskolen og på ungdomsskolen. Vi er ikke i tvil om at mange barn får et godt skoleår med dedikerte lærere og gode faglige utfordringer i kommunens skoler. Samtidig er det klart at det på ett eller annet vis vil måtte merkes at skolene dette skoleåret og fremover har ti millioner kroner mindre å rutte med til lærerkrefter og undervisning. Når 40 millioner kroner skal spares på kommunebudsjettet, rammer innsparingene de tilbud kommunen har til sine innbyggere. For skolenes del blir det flere elever per lærer i alle grupper og på alle trinn, og det blir flere elever i hver gruppe med spesialundervisning.

Rektorene bebuder forsiktig at det ikke er krisestemning ute på skolene, men at kuttene selvsagt merkes. Så er det også slik at rektorene er lojale mot sin arbeidsgiver. Derfor tar de heller ikke sterkere ord i sin munn når de beskriver situasjonen og utfordringene for «sin» skole.

Lærerne har en tøff og utfordrende hverdag. Skolen har forandret seg betraktelig fra foreldre- og besteforeldregenerasjonens tid med 30 elever i hver klasse og stort sett en undervisningsmetode der barna satt rimelig rolig og lyttet til «doseringen» fra en lærer fremme på tavla. Idag er det andre og langt mer krevende undervisningsmetoder både for lærerne og elevene. Større grupper er derfor en større utfordring enn før i en tid der det kreves at enhver elev selvsagt skal «sees» som det individ og med de evner, behov og personlighet den enkelte elev har. Jo flere elever i en gruppe, jo vanskeligere å bli godt nok kjent med hver elev, - og få og holde en god nok oversikt over faglige og sosiale behov til enhver tid.

Færre lærere per elev kan derfor fort bli en vond sirkel, både for elevene og for lærerne. Undersøkelser viser dessverre at møtet med skolen er såpass tøft for unge, nyutdannede lærere at de ikke blir i skolen mer enn etpar år. Det er en skummel utvikling med tanke på hvor stort behovet er for nyrekruttering av nye, dyktige lærere til skolene landet rundt. Å miste dyktige lærere har ikke norsk skole råd til. Det har heller ikke Sør-Varanger kommune råd til.

For Sør-Varanger er det av stor betydning å få økonomien på fote igjen så raskt som mulig. Onsdag skal formannskapet få seg forelagt til diskusjon og vurdering hvordan sparingen i år er gått så langt. Det er dessverre ikke et lystelig regnskap. Man har foreløpig ikke klart å snu skuta i form av å få de fleste sparetiltak til å virke. Dersom kommuneøkonomien er verre ute og kjøre når dette året et omme, får det som konsekvens at ytterligere og hardere lut må settes inn. Med de konsekvenser det får, ikke bare for skolene, men også for skolene, for eldreomsorgen, helse- og sosiale tiltak forøvrig, barnehagene, kulturlivet og ellers alle gode kommunale formål.

Mange lavterskeltilbud for folk som sliter er allerede under sterkt press. Tilbud som heller burde styrkes i stedet for å kuttes ned på.

Hvordan kommunen skal komme ut av denne hengemyra er det absolutt viktigste politiske spørsmålet lokalpolitikerne har å ta fatt på denne høsten. Siden ingen grupperinger har rent flertall i kommunestyret, er alle nødt for å samarbeide ekstra godt for å få det til.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no