17. nov
 
Et stort ansvar
På tide å flytte steintransporten fra vei til jernbane.

Publisert: 07.aug.2013 16:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:06

Den betydelige steintransporten, ikke bare mellom Bjørnevatn og utskipningshavna i Kirkenes, men også i øvrige sammenhenger, er et tegn på både stor etterspørsel og ikke minst stor aktivitet for selgeren av den oppmalte gråbergmassen fra gruvevirksomheten i Bjørnevatn. Avgangen fra malmutvinningen ligger der som høye menneskeskapte fjell i naturen. Bygget opp siden gruvedriften startet i 1906. At dette er en ressurs som kan brukes og komme til nytte for mange, er et stort gode. Det skaper arbeidsplasser og inntekter, også til lokalsamfunnet.

Samtidig er det hevet over tvil at sålenge all denne transporten pågår etter veier og gater, følger det også en ikke ubetydelig samfunnsøkonomisk kostnad med. Veislitasje, støv, støy,- ikke minst for beboerne i nabolaget til havna der steinen lastes ombord for utskipning, og løs stein som treffer andre kjøretøyer. Og som i realiteten kan være en fare for veifarende og trafikanter. Å få en stein i frontruta, eller som «pepper» på bilen, er normalt ikke vanlig når man kjører etter asfalterte veier. Og det er slett ikke vanlig å få stein inn sidevinduet.

Slik vi ser det, er det derfor et svært stort ansvar å være ansvarlig steinleverandør, transportør og ikke minst sjåfør når en bevegelig masse som stein skal fraktes fra punkt A til B. Ansvaret er like stort om steinen man sender avgårde, eller har i lasset sitt, skal ut fjorden med båt, brukes til veiutbygging, eller transporteres til et privathus, en virksomhet, eller andre kjøpere.

Å overholde fartsgrensen, er en selvfølge. Men generell skånsom kjøring når så store trailerlass skal ut i trafikken, er faktisk mye viktigere. Er det mest forsvarlig å ikke kjøre like fort som fartsgrensen, vel så får man sette ned hastigheten. Det må uansett ikke haste sånn å få levert steinen at de sikkerhetsprosedyrer man sier at man har, ikke blir fulgt skikkelig opp. Enten det gjelder spyling av bil, sikring av last, slik at den ligger så flatt og stabilt som mulig, eller annet. Finner man ingen annen løsning som nytter, er vel strengt tatt gitter på toppen det neste?

I år er det mange som har opplevd «å treffe på stein», både i frontruter og på karosseri. Tilogmed inn i bilen, uten at steinen traff noen. Heldigvis. For dem som opplever slikt, er det ikke spesielt hyggelig når ingen egentlig vil påta seg ansvaret for det som skjedde. Om det er mulig å finne frem til et system som gjør det enkelt å finne frem til hvilken bil, transportør og ansvarlig selskap som forårsaker den enkelte skade, hadde det klart vært å foretrekke. Om det er praktisk mulig, uten at enhver bilist har videokamera på dashbordet, er ikke vi riktig instans til å besvare. Men det må da være til alles fordel at man finner frem til riktig «synder» i hver enkelt sak, slik at ikke alle byens sjåfører og transportører stemples som skyldige, uansett.

Da steintransporten kom igang for et par år siden, lovet Tschudi Aggregates, at havnetransporten langs vei bare skulle være midlertidig. Dersom eksporten ble til en permanent ordning, ikke bare et par års prøvedrift, så skulle man sørge for å få overført dette til jernbanen. Såvidt vi har klart å følge med, er dette det tredje året med betydelig utskipning. Derfor forventer vi også at den midlertidige veitransporten blir akkurat det. Aller helst fra start av i neste transportsesong.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no