18. nov
 
Gruva sliter
Sydvaranger gruve sliter. Til tross for stadig nye produksjonsrekorder, klarer ikke dette å demme opp for den lave malmprisen.

Publisert: 18.sep.2014 16:36
Oppdatert: 23.okt.2017 10:43

Bunnlinja fortsetter å vise røde tall. 16,5 millioner kroner i minusresultat etter årets første seks måneder er en dyster realitet. Dette er ikke et engangstilfelle som man vet raskt kan gå over. Underskudd har dessverre vært en trend for gruveselskapet. Stabil pluss i regnskapet ser ut til å være en terskel som nok har vært vanskeligere å oppnå enn både eiere, styre, ledelse og ansatte har trodd og håpet.

Selv om administrerende direktør Ismo Haaparanta ser ut til fortsatt å tro på langsiktig gruvedrift i Bjørnevatn, at selskapet skal komme over denne kneika også, så er uansett ikke gruvedrift i Sør-Varanger en selvfølge i årene som kommer. Haaparanta må selvsagt tro på det han og bedriften holder på med, ellers gjør han ikke jobben sin. Men det er helt klart mange skjær i sjøen for Sydvaranger gruve akkurat nå. Lave malmpriser er bare ett element. Om enn et svært viktig element, både i seg selv og i den store sammenhengen. Det er et stort og åpent spørsmål om det overhode er mulig å produsere seg ut av den lave prisen i tide til å redde fremtidig drift. Noe som bør bekymre flere enn gruveselskapets egne folk. Hvor mye mer kapital gruvas aksjonærer er villige til å bidra med, er heller ikke en uvesentlig del av totalbildet. Gang på gang har de bladd opp. Hvor setter de grensen og ber selskapet pakke sammen?

Å få til økt produksjon i seg selv er blitt en ekstra og uventet utfordring. For etter sammenrasningen på «storsleppa» tidligere i år, der den største, viktigste og mest jernrike malmåra er lokalisert, ser man seg nødt for å ta ibruk Blix-malmen. Helst før vinteren setter inn for fullt og det blir tele i bakken, ifølge Sydvaranger selv. Dette er ei malmåre som ikke bare er lengre unna enn «storsleppa», men som heller ikke har malm av fullt så god kvalitet. Uttak av malm fra Blix-feltet vil innebære mer bruk av magnafloc/kjemikalier for å sikre så jernholdig malm som mulig i sluttproduktet som skal sendes ut fjorden. I tillegg til at stadig mer slam havner i fjorden etterhvert som produksjonen øker i tempo og omfang. Et faktum som bekymrer mange og påvirker lokalsamfunnets holdning til virksomheten som foregår både i Bjørnevatn og i Kirkenes. Når de lærde myndighetsorganer i tillegg strides om hva som er miljømessig akseptabelt og ikke, demper ikke akkurat det bekymringen for miljøkonsekvensene på lang sikt.

På den andre siden er en ny runde med et «ras» av tapte, lokale arbeidsplasser ingen ønskesituasjon for noe lokalsamfunn. Omstilling er alltid smertefullt. Ikke minst for de enkeltpersoner som rammes direkte av å miste jobbene sine og for de ringvirkninger en eventuell stengt port hos en så stor arbeidsgiver får for det øvrige næringsliv og kommuneøkonomi. Det vet alle som har opplevd tøffe omstillingstider før. Og det har Sør-Varanger.

Hvordan gruveselskapet klarer seg gjennom resten av dette året, samt hvilke avgjørelser myndighetsorganene tar i forhold til alle Sydvarangers søknader nå i tiden som kommer, avgjør gruvas fremtid.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no