16. sep
 
Gruvedrift er ingen selvfølge
Sydvaranger Gruve klarte ikke målet om overskudd i 2012.

Publisert: 18.mar.2013 14:58
Oppdatert: 23.okt.2017 10:35

Etter en liten pluss i 2011, kom det et tidvis kraftige prisfall på jernmalmkonsentrat ifjor som bidro til 64 millioner kroner på den gale siden av streken da oppgjørets time kom. Dette skjedde selv om man både klarte å produsere og selge mer enn året før, til en lavere produksjonskostnad enn året før.

Underveis i 2012 ble alarmklokkene satt på. Smertelige innskrenkninger og kostnadskutt ble gjennomført og eierne ble bedt om å utvide aksjekapitalen. Dette sa de også ja til. Men en indisk «frier» som først ønsket å kjøpe seg inn gruveselskapet da aksjer ble frembudt for salg, bakket ut igjen før fristen gikk ut for å si «I do». Alt dette hører også med i bildet av fjoråret for Sydvaranger Gruve. Et bilde som helt klart gir oss alle et signal om at lønnsom gruvedrift i Sør-Varanger heller ikke i vår tid er en selvfølge. Det er ikke nok at malmen ligger der og er av god kvalitet.

For å holde tritt med norsk kostnadsnivå, høye transportkostnader til markedet i Kina, - med dagens produksjonsnivå, trenges en pris per tonn utskipningsklart konsentrat på rundt 110 dollar, ifølge gruveselskapet selv. Dette betyr, - om man klarer produksjonsmålet på 2,5 millioner tonn konsentrat i 2013, mot tett på 2 millioner i 2012, har en bedre sjanse til å komme i pluss når dette året er slutt. Men det betinger samtidig at gruveselskapet klarer å holde kostnadsnivået nede og at prisene holder seg i gjennomsnitt på pluss 100 dollar tonnet. En oppgave som kan bli tøff nok for Sydvaranger Gruve. Underskudd i en startfase er de fleste eiere innforstått med, men tålmodigheten får en knekk etter noen år. Ved dette veiskillet står sannsynligvis gruveselskapet akkurat nå.

Slik vi ser det, er det derfor lite trolig at dagens eiere vil være villige til å gå inn med særlig mye mer i frisk kapital, dersom også resultatet i 2013 ender på minussiden. Sjansen for at nye eiere vil komme inn med frisk kapital, er også svekket etter minusresultatet i 2012. Det samme er også «frierens» nei før det var tid til å gå til alters ifjor et tegn på.

Man kan heller ikke se bort ifra at eventuelle potensielle nye interessenter akkurat i dagens situasjon ser det som mer formålstjenlig å sitte på gjerdet og vente i tilfelle konkurs, for kanskje å få kjøpt gruveselskapet for en billigere penge, enn ved et ordinært salg av ledige aksjeposter. I hvert fall dersom man ikke klarer å få til lønnsom drift innen rimelig tid. Dette året. 2013 er derfor et uhyre viktig år for gruveselskapet. Enten man får ja eller nei fra myndighetene på søknaden om å få fordoblet produksjonen.

Sydvaranger Gruve balanserer altså på en hårfin knivsegg og må levere varene i 2013. En produksjon på 2, 5 millioner tonn må i havn. Utprøvingen av bjørnevatnkonsentrat, som pågår i sinterverk ute i Europa, må lykkes. Da kan endel av produksjonen leveres for en rimeligere penge nærmere Kirkenes enn Kina og gi bedriften et ekstra markedsbein å stå på.

Sårbarheten i moderne gruvedrift langt fra det største markedet kommer tydelig frem i Sydvaranger Gruves regnskap for 2012. Om man klarer å holde skuta flytende gjennom finanskriser og skiftende Kina-styrte priser, er uvisst. Lokalsamfunnet har med andre ord ingen garantier for at det kommer til å gå bra. Vi kan bare håpe.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no