19. jul
 
Gruver og skatt
Sist uke kom Regjeringens forslag til ny mineralstrategi.

Publisert: 20.mar.2013 15:47
Oppdatert: 23.okt.2017 10:36

Kort fortalt bedyrer den mineraldrift etter gammel og kjent oppskrift. Men honnørordene om bærekraft og om bruk av så moderne og effektiv teknologi som mulig for å spare miljøet, er understreket i strategiforslaget. Noe annet skulle da også bare mangle. Ansvaret for å følge opp akkurat dette, skal og må hvile tungt og hardt på myndighetens kontrollorganer.

For mineral- og bergverksnæringen oppfattes selvsagt «same procedure» som godt nytt. Mer av det gamle, til mer forutsigbare rammebetingelser og forenklinger i forhold til å få alle tillatelser i orden, er helt i tråd med næringens egne ønsker. Næringsministeren understreker da også at målet med strategien er mer utvinning, ikke mindre. Ikke minst i Nord-Norge. Man vil ha større verdiskapning og helst flere arbeidsplasser i distriktene.

Dette er forsåvidt et greit utgangspunkt og perspektiv. Fastlands-Norge trenger flere bein å stå på etterhvert som oljen ikke kan bære hele norsk økonomi mer eller mindre alene lenger. Men verken gruvedrift eller annen bergverks- og mineralnæring vokser inn i himmelen. Med en verden utenfor Norges grenser i finanskrise, er det ikke lett på kort sikt å si at det å etablere gruvedrift, verken her eller der, er noen garanti for arbeid og brød. Og ulemper følger med. Både for miljøet og for omgivelsene, med sår i naturen og kanskje i noen tilfeller fortrengning av andre næringer som en del av prisen å betale.

Ordfører Cecilie Hansen i Sør-Varanger og andre bergverkskommuner i nord har gått sammen i kampen for en mineralskatt til vertskommunen, slik at lokalsamfunnet er garantert å få noe igjen for at noen skal få hente ut ressurser hos dem. Det er ikke riktig at kommunene skal sitte igjen med alle ulempene, mens gruveeierne henter profitten og staten nesten alle skatteinntektene, mener de. I den nye mineralstrategien er ikke denne muligheten nevnt. Sannsynligvis av en grunn.

Mineralskatt er uten tvil en besnærende tanke, men den forutsetter at gruveselskapene har overskudd nok til å betale med. Å innføre det på kort sikt, i en finanskrisetid ute i verden akkurat nå, er nok ikke det smarteste trekket. Likevel er det ingenting i veien for at dette kan bli en vei å gå i fremtiden.

Men ingen behøver å være forundret over at lokalpolitikere, ikke bare i nord-norske kommuner med mineralressurser, men over hele landet, tenker på mineralskatt som en mulig inntektskilde. Kraftkommunene har fått en ordning der de får inntekter av ressursene som hentes ut, så hvorfor ikke også bergverks- og mineralkommunene?

Det Regjeringen nok absolutt burde ha tenkt på nå, er å åpne for at vertskommunene kan få en passende andel av statens inntekter fra norsk gruveindustri. Akkurat som man deler inntektsskatten fra norske arbeidstakere i en kommune- og en statsdel, må man kunne gjøre det samme her. Dette forslaget kommer fra styrelederen i Norwegian mineral group, Bernt Stiulf Karlsen. Et selskap som har leterettigheter flere steder i Finnmark. Og slik vi ser det, kan dette være en enkel og umiddelbar måte å imøtekomme vertskommunenes behov for å sitte igjen med mer enn skader på natur og miljø, også den dagen driftsperioden er over. Så kjøper man seg samtidig tid til grundig vurdering av fordeler og ulemper av en mineralskatt.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no