13. nov
Ordfører Rune Rafaelsen ønsker seg den nordlige sjørute. Her med leder i Heilongjiang Academy of Agricultural Sciences (HAAS), Liu Di.
Foto: Ragnar Våga Pedersen
 
Har Norge en politikk for utviklingen i Den Nordlige Sjørute?
En av konsekvensene av Vestens sanksjoner mot Russland etter landets annektering av Krim mars 2014, er at Kina og Russland søker sammen på stadig flere områder. Det omfatter både økonomisk og politisk samarbeid.

Publisert: 09.mai.2019 14:06
Oppdatert: 09.mai.2019 14:06

Dette er et problem for Vesten, men også i høyeste grad en utfordring for Russland selv. Kina er svært aktiv langs den kinesiske-russiske grensen som er ca 4000 km lang. De kjøper råvarene, setter opp fabrikker og er dominerende i den økonomiske utviklingen i deres felles grenseområder. Den kinesiske dragen flyr høyt og langt. Det er derfor viktig med en god dialog med Kina på alle områder. USA melder seg ut av inngåtte internasjonale avtaler. Norsk politikk må være å styrke Barentssamarbeidet og Arktisk Råd. Vi har ikke råd til at USA ødelegger samarbeidet i Nord.   

Den forventende transportmengden langs den Nordlige Sjørute vil øke. I 2018 var den på 20 mill tonn, en økning på 80% i forhold til 2017. Rosatom forventer  en gradvis økning til 90 mill tonn i 2025. Vel så viktig som hele den Nordlige Sjørute, mellom Stillehavet og Atlanterhavet, er regional transport og shipping knyttet til stor og økende industriell aktivitet i det russiske Nord. Dette omfatter den enorme olje og gass(LNG) produksjonen som allerede er i gang på Jamal. Men stadig nye områder utvikles. De store russiske elvene Jenisej og Ob er også viktige linker for denne regionale shippingen. På vestsiden av Murmanskfjorden er det enorme igangsatte industriprosjekter knyttet til olje og gass. 

De som har grepet muligheten er kineserne i særdeleshet. Dette gjelder både Jamal og Murmansk. Men også det franske selskapet Total er i samarbeid med Novatek og kinesiske partnere med i oppbyggingen av en rekke LNG fabrikker på Jamal. Med en felles grense med Russland, og vår verdensledende teknologi på olje/gass skulle alt ligge til rette for et omfattende samarbeid med Kina og Russland på transport og produksjon. Olje og gass vil, om vi liker det eller ikke, være en del av verdens energimix i mange tiår framover. Norge kan her spille en viktig rolle også i forhold til miljøperspektivet. I tillegg til Barentssamarbeidet , har Norge i mer enn 50 år fått til et godt og omfattende samarbeid med Russland på forvaltning av fisk i Barentshavet. Dette kan vi bygge videre på også i andre sammenhenger.

Norge, i samarbeid med andre vestlige land, må gå i front for å utvikle næringssamarbeid i Arktis, og langs den Nordlige Sjørute. Mer enn 80% av kinesisk eksport og import går på kjøl. Tilsvarende gjelder for land som Japan og Sør-Korea. Eksport/import mellom Europa og Asia vil i økende grad transporteres via den Nordlige Sjørute. Hvordan kan Norge bli en sentral aktør i dette transportscenariet?

Gjennom et samarbeid med Finland og EU kan Norge få realisert en Arctic Corridor, en global økonomisk region knyttet sammen av logistikk, infrastruktur og utvikling. Her vil en jernbane mellom Rovaniemi og Kirkenes stå helt sentralt. Det vil bli bygd tog tuneller mellom Helsinki og Tallin. Planleggingen for dette prosjektet er kommet godt i gang, og er i første omgang tenkt privatfinansiert. Så langt er det reist EUR 15 milliarder i samarbeid med store internasjonale fond, herunder også kinesiske. Selskapet har nå tatt kontakt med Sør-Varanger kommune, gjennom vårt selskap Sør-Varanger Utvikling AS(SVU). Vi vil undertegne en samarbeidsavtale med det finske utbyggingsselskapet for å undersøke muligheten for en privat finansiering av jernbanen mellom Kirkenes og Rovaniemi.

Dersom Norge ønsker en rolle i den framtidige økning av transport langs den Nordlige Sjørute, er svaret en stor havn i Varanger (Kirkenes) knyttet til en jernbane via Finland med tunnel til Tallin, direkte til Europa. Dette skyldes vår beliggenhet som første vestlige havn, muligheter for havneutvikling, men først og fremst fordi Kirkenes er det foretrukne alternativet for en Arktisk Jernbane sett med finske øyne. Andre muligheter ble vurdert, men ikke funnet brukbare.  Alternativene dersom Norge ikke tar grep, er Zeebrugge, Bremerhaven og Hamburg.   

Norge i samarbeid med Finland må ta initiativ overfor Kina, Japan og Sør-Korea for å finne transportører og finansielle partnere for å få realisert en stor havn kombinert med jernbane.

Å sikre trygge handelsruter mellom Europa og Asia er i seg selv et fredsprosjekt. Dette vil være en motvekt mot handelskrig og den økende militariseringen vi ser på begge sider. Norge ønsker å framstå som en fredsnasjon. Vår viktigste utenrikspolitiske utfordring ligger i Nord. Her kan vi på samme måte som vi gjennom Barentssamarbeidet og Arktisk Råd har klart å skape gode dialogflater, ta et nytt politisk initiativ. Nå kan Norge gå i front for å få til et omfattende næringssamarbeid med Kina, asiatiske land og Russland gjennom bruken av den Nordlige Sjørute. Dette er også til det beste for miljøet, hva gjelder bruk av energi og tidsdimensjonen. Transporttiden mellom Europa og Asia vil reduseres med 40%. 

Sammensetning av gods vil omfatte både bulk og containere. Gjennom en kombinasjon av mineraler og energi, kan vi se for oss en bærekraftig industriell produksjon, fordi vi har en jernbaneløsning. Den arktiske jernbanen vil også være positiv for reiselivsnæringen.

Størrelsen på et slikt prosjekt forutsetter selvsagt en nær og tett dialog med samiske og lokale interesser, slik at de beste løsningene og traseene tas i bruk. En jernbane vil skape utfordringer for reindrifta både på norsk og finsk side. Regionale myndigheter på finsk side har allerede vedtatt alternative trasevalg. Dette må vi også komme i gang med på norsk side.

For Norge, Nord-Norge og Finnmark vil en havn og en jernbane skape store, positive ringvirkninger både økonomisk og demografisk. Spesielt vil dette skape store muligheter for Øst-Finnmark. Realisering av en Nord-Norge bane vil også rykke nærmere. 

Ser sentrale myndigheter mulighetene i Nord, og ønsker de at Norge skal ha en sentral og aktiv rolle i utviklingen av den Nordlige Sjørute? Vi har et tidsvindu nå – vil vi åpne det?

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no