19. jul
 
Hold fast på samarbeidet
Ingen er upåvirket av det som har skjedd og som skjer i Ukraina i disse dager.

Publisert: 06.mar.2014 18:43
Oppdatert: 23.okt.2017 10:37

I vår midte her i kommunen har vi innbyggere med røtter i Ukraina og vi har et nært naboforhold til alle som bor både i nærområdet og i hele Murmansk oblast i Russland. I befolkningen på russisk side i nord er det et stort innslag av folk med røtter i Ukraina. Ikke minst på grunn av gruvevirksomheten. Ukraina har lange gruvetradisjoner, de også, og mange derfra lot seg lokke nordover i sin tid til det som dengang innebar langt bedre betalte jobber enn hjemme. Hvor vondt alle disse har det i disse dager, med bekymringen for situasjonen, slekt og venner i Ukraina og på Krim, kan vi knapt forestille oss.

Norge har selvsagt fordømt det bruddet på folkeretten som Russland har gjort seg skyldig i ved å la russiske uniformerte menn innta strategiske posisjoner på ukrainsk territorium på Krim-halvøya. Samtidig har norske myndgheter også gjort det klart at her nord, på grensen mellom Norge og Russland, er og skal alt være som normalt. Det er viktigere enn noengang, slik vi ser det. Vel vante som vi er med å være en flik av det storpolitiske bildet. Våre to land har lange og sterke tradisjoner i nettopp å opprettholde et normalt grenseforhold under alle omstendigheter. Det har bygd tillit og det har gitt oss den viktige åpenheten vi har idag mellom befolkningen på begge sider. En åpenhet som hver eneste dag bidrar til å gjøre naboforholdet enda litt tettere og bedre. En metode som mange land er interesserte i å lære av, og en metode til konkret fredsbygging.

Det er ingen tvil om at konflikten på Krim og mellom Russland og Ukraina er svært sammensatt og komplisert, og den er slett ikke svart/hvit. Likevel er det Russland og president Putin som har det største ansvaret. Den sterkeste part har alltid størst ansvar i en konfliksituasjon. Og selv om Ukraina rent folkerettslig er en stat som Russland nå krenker, er det ikke vanskelig å skjønne både ukrainsk og russisk fortvilelse med det bakteppet av konfliktfylt historie som ligger bak for begge de to land og folk.

Russland er ikke verdens mest demokratiske land. Det er ikke Ukraina heller. Landet var lite demokratisk under Janukovitsj, selv om han vant valget og fikk de utenlandske valgobservatørenes godkjennelse. De som har demonstrert seg til makten i Kiev nå, har ikke fått sin tillit fra folket gjennom demokratiske valg. Tvert imot fikk partiene de representerte rimelig liten oppslutning ved valget. Det kan likevel ikke være uten grunn at de klarte å velte Janukovitsj. Samtidig bør det ikke overraske USA at Russland gjør som USA har gjort gjentatte ganger; gått inn i en konflikt, både i egen og andres «bakgård» for å sikre sine egne interesser.

Det ligger et gedigent ansvar både på Putins, Obamas og EU-landenes ledere til å finne en politisk løsning på konflikten som ikke bare forhindrer krig, men som også sikrer Ukraina livets rett som selvstendig stat. Men dette må skje uten at Putin helt taper ansikt. Noe annet vil neppe Putin kunne godta, og da vil krig om Krim og Ukraina være nærmest uunngåelig. Konsekvensene av hva som kan skje dersom det virkelig skulle brake løs mellom Russland og Ukraina, har vi lite lyst til å tenke på konsekvensene av. Verken på kort eller lang sikt.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no