26. sep
Laks: Her i farta på vei opp Skoltefossen i Neiden.

Foto: Ole-Tommy Pedersen
 
Hold Neiden gyrofri med enkle forholdsregler
DEBATT: I gleden over at marerittet med lakseparasitten Gyrodactylus salaris er over for de fleste av elvene i Norge, må vi huske på at det absolutt ikke er noen garanti for at de vil forbli usmittet.

Publisert: 09.jul.2018 14:56
Oppdatert: 09.jul.2018 17:18

Ikke flytte fisk og desinfisere utstyr er enkle tiltak som forebygger nye gyro-mareritt.

Gyrodactylus salaris, ofte bare kalt «gyro», er en fryktet parasitt som påfører laksen sykdom, lidelse og død. Lærdalselva og ni elver i Vefsna-regionen ble i fjor friskmeldt etter å ha hatt sykdommen i henholdsvis 21 og mer enn 40 år.

Norge har nå bedre gyrostatus enn på mange tiår. Av de opprinnelig 50 infiserte elver er det nå bare sju igjen som er smittet, men fortsatt ikke behandlet. Arbeidet i disse siste elvene har startet, og i beste fall vil Norge være gyrofritt innen 2029.

Vi har fått en kraftig lærepenge etter uvettig import og utsett av gyro-infisert laks på 1970-tallet. Tabbene fra den tiden har kostet nasjonen milliarder av kroner i bekjempelse, oppbygging av nye laksestammer og tapte inntekter.

Nå er det viktig at alle som ferdes i naturen, følger enkle regler, og at vi har god dialog med våre naboland som alle har påvist G.salaris.

Både Tana og Neiden er vassdrag med lakseførende strekning inn i Finland. Veterinærinstituttet har tidligere beregnet risikoen for spredning av parasitten fra Finland som liten til moderat.

Norge og øvre Lappland i Finland har internasjonalt anerkjent fristatus, noe som sikrer tilleggsgarantier ved import av fisk og rogn.

I Norge har vi lover og forskrifter for å hindre spredning av G. salaris gjennom menneskelig aktivitet. Det er blant annet forbudt å flytte levende eller døde ville akvatiske dyr til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag, påbud om tørking eller desinfeksjon av fiskeutstyr og båter, og forbud mot bruk av levende agn, i alle norske vassdrag, uansett G. salaris-status.

I Finland finnes tilsvarende regler for utstyr som tas inn til øvre Lappland og begrensninger mot bruk av agn.

Men det er en viss usikkerhet rundt hva som egentlig er de faktiske forhold, blant annet omfanget av ulovlig menneskelig aktivitet.

Konsekvensene av smitte til Troms og Finnmark er vurdert som svært alvorlige. På grunn av størrelse, topografi og biologisk mangfold kan behandling være svært utfordrende, og kanskje umulig med dagens metoder.

Det er enkle tiltak som hindrer spredning av gyro. Det viktigste er å ikke flytte fisk. Flytting av fisk er ulovlig, og regnes som alvorlig miljøkriminalitet. Grunneiere og ivrige sportsfiskere er smertelig klar over konsekvensene, og forholder seg til risikoen på en samvittighetsfull måte.

Men det ser ut til å være et problem at andre, som gjerne bare fisker en gang imellom, har et mer ubevisst forhold til faren.

Den mest alvorlige formen for ulovlig flytting er å ta med seg levende fisk fra utlandet, der det kan være en helt annen og dårligere kartlagt smittestatus enn den vi har her hjemme.

Andre tiltak er å vaske og sløye fisken kun der du fanger den. Siden parasitten kan overleve flere dager i fuktige omgivelser og spres med garn, fiskeutstyr, kanoer og vann fra smittede vassdrag, må du tørke eller desinfisere utstyr før du flytter det mellom eller innen vassdraget.

Mattilsynet merker seg at det er rapportert økende båttrafikk, inklusiv kjøring med vannscooter, i Tanavassdraget. De samme kravene om tørking eller desinfisering gjelder også for vannscootere.

Mattilsynet, Miljødirektoratet, Fylkesmannen og Veterinærinstituttet jobber for friske vassdrag. Sammen gjør vi en stor innsats både for videre bekjempelse og forebygging av nye infeksjoner.

Forebygging blir stadig viktigere. Vi overvåker og tar prøver av tusenvis av fisk i elvene. Vi jobber opp mot våre naboland for å hindre smitte derfra, og vi har i det siste intensivert arbeidet med å informere alle som ferdes i naturen om G. salaris.

Håndheving av regelverket og informasjon om risikoen ved flytting av fisk, er de de viktigste tiltakene vi som myndigheter har for å hindre spredning.

Det er alles ansvar å bidra til å forebygge spredning av G.salaris. Ved enkle og billige forholdsregler kan vi forebygge sykdommen og sørge for fortsatt laksefiske i Tana, Neiden og alle de andre lakseelvene våre.

Gå inn på mattilsynet.no og søk på «gyrodactylus», så ser du hva du kan gjøre.

GEIR JAKOBSEN
Veterinær, seniorrådgiver i Mattilsynet

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no