19. jul
 
Hvorfor er det så vanskelig å si unnskyld?
Statsminister Erna Solberg har hver dag frem til 8. mai på seg.

Publisert: 28.okt.2014 22:30
Oppdatert: 23.okt.2017 10:44

Så er hovedfeiringen av 70-årsdagen for frigjøringen 25. oktober 1944 over. Kongen, statsministeren, utenriksministeren, samt Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og øvrige prominenser er reist hjem igjen. Man takket som seg hør og bør den sovjetiske Røde Armes soldater for hjelpen og man bidro til litt ekstra og helt nødvendig fokus på denne delen av Norges krigshistorie, som er svært viktig i seg selv. Men en unnskyldning fra det norske storsamfunnet for den historiske fortielsen av krigen i nord, for de lidelsene befolkningen i Sør-Varanger og øvrige deler av Øst-Finnmark ble utsatt for både under krigen og ikke minst i kjølvannet av frigjøringshøsten, uteble dessverre også denne gangen.

Man kan ikke annet enn å undres på hvorfor det er så vanskelig å si unnskyld for helt utvilsom urett begått av den norske stat? Eller forstår man fortsatt ikke i sentralmakten i Oslo hva en slik unnskyldning og beklagelse vil bety for alle de svært mange som ble utsatt for så mye urett den gangen? Urett som har preget dem, - og altfor ofte også deres etterkommere, - i tiår etter tiår.

Det er bare å ramse opp; Bergkompaniets trakassering av lokalbefolkningen som hadde levd i bomberegn i fire år, skamklipping og voldtekt av kvinner som hadde hatt kontakt med,- og eller fått barn med fiendens soldater, behandlingen av disse mødrene og ikke minst barna deres i årene etterpå, og så videre og så videre. Ingen personer og ingen hendelser som fortjener unnskyldning i kjølvannet av krigen glemt,- om enn langt fra alle er nevnt her.

Etter 70 år kan ikke uteblivelsen av en beklagelse forklares av mangel på kunnskap og kjennskap til hva som skjedde den gangen. Alt er dokumentert, til tross for at denne delen av Norges historie er skremmende lite kjent for befolkningen lenger sør. Hvis norske myndigheter VIL, er det pålitelige kilder i bøtter og spann av historisk nedskrevet materiale å finne sannheten i. Veldokumenterte bøker der de historiske fakta er å finne, tidsvitner som har fortalt og fremdeles kan fortelle. Arkivmateriale både i russiske, tyske og norske arkiver som kaster klare lys over begivenhetene.

Hvorfor er det da så vanskelig å vise det storsinn som skal til? Som kan gi enkeltmennesker fred i sjelen og verdigheten tilbake i sine liv?

I forbindelse med dette jubileet er det mye som igjen er kommet frem og som belyser det som skjedde under og etter krigen, under og etter selve frigjøringen. Man kan si mye om dekningen og mangelen på dekning av jubileet i sentrale riksmediekanaler, til tross for at noe heldigvis også har hatt litt fokus der. Vi har likevel et håp om at når sentralmaktens øverste ledelse, som akkurat nå er statsminister Erna Solberg og hennes rådgivere, har fått fordøyd besøket i Bjørnevatn og i Kirkenes, - og kanskje fått lest nok en gang alle de historier om menneskeskjebner som er trukket frem i lokale og sentrale medier knyttet til frigjøringen, så vil det også komme en tid for bedre forståelse. En tid for å vise det riktige sinnelag. Bidra til medmenneskelig fred på enkeltpersonsnivå. Med et enkelt «unnskyld» fra den norske stat. Frigjøringshøsten vedvarer helt frem til frigjøringsdagen for hele Norge, 8. mai, så det er dager nok å gjøre det på. Mange venter med lengsel på akkurat den dagen.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no