17. okt
Øystein Nilsen ser ingen ny strategi på Einar Gerhardsen-nivå i dagens regionreform.
Foto: NTB scanpix
 
Ingen kontroll over konsekvensene
De som støtter vedtaket, de tror på noe, men vet ingenting. De er politisk religiøse, og tror på alt prestene deres (partitoppene fra Oslo og Bergen) prediker.

Publisert: 19.feb.2018 12:50
Oppdatert: 19.feb.2018 14:20

Finnmark og Troms tvinges sammen.

Vedtaket i Stortinget er avgjort av synsere. Ingen politikere sier at de har kontroll på hva deres vedtak innebærer av konsekvenser. Politikerspråket er «jeg tror». Da er det verken sannhet eller løgn. Slik er det meste i Stortinget.

De gangene stortingsvedtakene har hatt kjente konsekvenser, er når det har vært klare føringer på bruk av statlige midler.

De beste eksemplene er:

  • Kriseforliket i 1935 mellom Senterpartiet (den gang Bondepartiet) og Arbeiderpartiet. De statlige utgifter til sosiale formål ble mer enn doblet. Lov om alderstrygd var viktigst, og åtte timers arbeidsdag for alle ble lovfestet. Også retten til ni dagers ferie ble lovfestet. Lov om arbeidsløshetstrygd kom i 1938, og en ny lov om arbeidervern avløste fabrikktilsynsloven av 1892. Også funksjonshemmede fikk sine første rettigheter fra det offentlige. Regjeringsdannelsen i 1935 markerte et definitivt brudd med det daværende fattigvesenet.
  • Einar Gerhardens politikk etter krigen med satsing på arbeiderne. Hans politikk hadde demokrati og medvirkning i beslutningsprosessene som de samfunnsutviklingstiltak. Når man leser hans bok tillitsmanne, får alle som driver frivillig arbeid til føle seg viktige, være seg politikere, naturvernere, dyrevernere, idrettslagsarbeidere med mer. De verdiene som kriseforliket utløste som viktige, var motsetninger til politikken som var ført før det, en politikk som kun var tufta på de frie markedskrefters spill. Gerhardsens politikk var en forbedring og utbygging av det kriseforliket satte i gang.
  • Norsk matproduksjon og lønnsomheten i landbruket var i en krisesituasjon på slutten av 1960 tallet, begynnelsen av 1970-tallet.
  • Stortinget gjorde i 1975 opptrappingsvedtaket. Det innebar at bøndenes inntekt skulle komme på nivå med industriarbeidernes. Jeg var sjøl nystarta bonde som sleit tungt. Opptrappingsvedtaket førte etter 1976 med seg at det de neste årene ble tilført betraktelig med midler til jordbruket. Følgene var vekst i jordbruket og vekst i landdistriktene.

Eksemplene viser at politikerne hadde kontroll, og de visste at vedtakene som ble gjort i Stortinget, ville få de ønskede virkningene

De skumle er at ingen vet i dag hvordan det skal gå med Finnmark etter tvangsvedtaket. De som støtter vedtaket, de tror på noe, men vet ingenting. De er politisk religiøse, og tror på alt prestene deres (partitoppene fra Oslo og Bergen) prediker.

Og de prestene vet ennå mindre. De vet lite om Finnmark, og bryr seg lite. De overlater alt til de frie krefters spill.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no