7. des
Nordlige sjørute:Slepebåten Russia og tankskipet Baltica i Nordøstpassasjen.
 
Klarer Norge seg uten Kina?
DEN NORDLIGE SJØRUTE: VGs Hanne Skartveit stiller i en kommentar 1. juni spørsmålet «Klarer verden å stå imot Kina?».

Publisert: 07.jun.2019 09:33
Oppdatert: 07.jun.2019 09:36

VGs  Hanne Skartveit stiller i en kommentar 1. juni spørsmålet «Klarer verden å stå imot Kina?». Svaret hennes er at vi som politikere må være rasjonelle og fornuftige i vårt forhold til Kina. Hun skriver videre «For oss er det interessant å vite at Kirkenes inngår som mulig del av kinesernes store infrastrukturprosjekt, Den nye silkeveien. De ønsker åpne transportlinjer for sine varer over hele verden» 

Som ordfører i Sør-Varanger og Kirkenes kan jeg bekrefte dette. Kineserne er svært aktive, og vi har merket stor interesse fra Kina på flere områder. Vi har nå et omfattende samarbeid mellom Norge, Russland og Finland på lokalt og regionalt nivå. 

Antallet asiatiske og dermed kinesiske turister øker i stort tempo både i finsk Lappland, Nord-Norge og i Murmansk fylke. Dette er bra for jobbskaping og reiselivsnæringen.

Men den virkelig store utfordringen er hvordan åpningen av De Nordlige Sjørute kan endre varestrømmer, og spesielt transporten mellom Europa og Asia. Transporttiden mellom Europa og Asia reduseres med 40 % i forhold til bruk av Suezkanalen. Kina snakker om en «polar silkevei» hvor en stor internasjonal havn i Kirkenes kombinert med en jernbane Kirkenes – Rovaniemi vil være et sentralt element. 

En tunnel fra Helsinki til Tallinn og videre til Sentral-Europa et annet. På finsk side er det reist 150 milliarder kroner private midler til tunnelprosjektet, herunder også deltakelse fra kinesiske finansinstitusjoner. 

Lokalt, etter initiativ fra det finsk side har vi etablert et samarbeid med det finske selskapet for å undersøke muligheten også for privat finansiering av strekningen Kirkenes – Rovaniemi. Finland har hele tiden vært den aktive part i denne prosessen.

Hvordan forholder norske myndigheter seg til den nye virkeligheten og de muligheter som ligger i åpningen av den Nordlige Sjørute? Tja? Fokus i norsk nordområdepolitikk er ikke på logistikk og transport, men preges mer av en form for romantisk polareskapisme.

Den virkelighet som nå utvikler seg som følge av den økende godsmengden langs den Nordlige Sjørute burde tilsi at Norge i samarbeid med Finland burde ta en lederrolle. Vi burde søke kontakt med Sør-Korea, Japan og Kina i arbeidet for gjøre Kirkenes, Finnmark og Norge til den sentrale transportknutepunktet i det arktiske Nord. 

Alternativene dersom Norge fortsetter sin passive holdning er at de Europeiske Nordområdehavnene vil hete Zeebrugge, Bremerhaven, Hamburg og Gøteborg. Norge har et åpent vindu i noen år framover, dersom vi ønsker å benytte oss av det. 

Finnes det politisk vilje i Norge for å innta en ledende rolle i utviklingen langs den Nordlige Sjørute og etableringen av en stor internasjonal havn med jernbanetilknytning til Europa via Kirkenes? 

Et samarbeid med Kina og andre sentrale asiatiske land for gjøre transporten mellom Europa og Asia raskere og mer miljøvennlig er både rasjonelt og fornuftig. Å utvikle Nordområdene i samarbeid med store aktører er viktig for å sikre fred, samarbeid og forutsigbare transportruter. Norge er ikke tjent med den utvikling vi nå ser hvor internasjonalt inngåtte avtaler brytes av vår nærmeste allierte, det være seg Parisavtalen for miljø, eller Arktisk Råd. 

En handelskrig mellom USA og Kina er ikke i Norges interesse. Ja, vi klarer oss uten Kina, men det vil ikke være rasjonelt og fornuftig, å ikke benytte seg av den muligheten som ligger i et strategisk samarbeid med Kina og Russland på transport og logistikk langs Den Nordlige Sjørute.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
- Hvordan forholder norske myndigheter seg til den nye virkeligheten og de muligheter som ligger i åpningen av den Nordlige Sjørute, spør ordfører Rune Rafaelsen.

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no