18. nov
 
Kroppsfiksering og doping
Doping er ikke noe kun toppidrettsutøvere lar seg lokke av.

Publisert: 20.feb.2014 14:52
Oppdatert: 23.okt.2017 10:37

Det er heller ikke noe som kun folk i lukkede miljøer i større byer lar seg friste av. Bruk av anabole steroider og andre midler som bygger muskler raskt, men samtidig også bygger kroppen ned på litt lengre sikt, nærmer seg dessverre å bli like vanlig på mindre steder som i store byer. Dette til tross for at medikamentene som brukes omfattes av straffeloven på akkurat samme måten som narkotika. Her til lands har det vært slik siden 1. juli 2013. Hvorvidt det har noe å si for at terskelen for å bruke dop er blitt høyere enn før, er foreløpig umulig å vite. Politiet i Østfinnmark politidistrikt er bekymret over utviklingen og har allerede både beslaglagt dop og ført flere saker til doms.

Selv i lille Kirkenes er det et dopmiljø. Hvor stort eller lite det er, er uvisst, men både politi, helsesøstre, skoler og treningssenter advarer i dagens avis mot det som skjer. Tilgangen er dessverre forholdsvis enkel gjennom bestilling fra utlandet via internett og andre vanlige smuglerveier, og norsk tollvesen jobber intenst med å stoppe den økende doptilførselen på vei inn til landet.

Faren for aksept for doping blant stadig yngre muskelbyggere av begge kjønn og med sans for estetisk og atletisk utseende, er stor og stadig mer overhengende. I et samfunn der fokus nettopp på kropp og utseende er så stort som idag, er det naturlig at ønsket om et idealutseende resulterer i at mange vil gjøre hva de kan for å oppnå dette. Å komme dit helt på egenhånd tar mye tid og trening. Å ta snarveier er en menneskelig egenskap, men en snarvei som i dette tilfellet kan få skikkelig alvorlige konsekvenser for helsa. Ikke minst på sikt. Det er dette som gjør utviklingen så enormt skremmende.

I så måte er det mye å lære av historien. I det tidligere DDR, altså Øst-Tyskland, var doping en betydelig del av toppidretten. De er mange de tidligere idrettsutøverne som har stått frem i ettertid med ødelagt helse og heftige advarsler mot bruk av denne typen «hjelpemidler». Men, på den andre siden er det ingen tvil om at dagens unge også observerer at både syklister, friidrettsutøvere, skiløpere osv. osv. har brukt doping og vært dømt for doping og de ser friske ut, også i årene etterpå. Det er ikke lett å bekjempe et uvesen som doping er når det er såpass integrert i verdensidretten som det dessverre har vist seg å være.

Forbildene til altfor mange av de unge har dopet seg, og det gjør nok sitt til at holdningene til å gjøre det selv kan bli mye mer åpne enn de ellers ville vært.

Ingen tviler lenger på at narkotika, alkohol og røyking er farlig for helsa. Mange bruker det likevel, - og velger å bruke det.

Foreldre, skole, treningssenter, idrettslag, skolehelsetjeneste, politi og voksne rollemodeller generelt har en enorm utfordring i å bekjempe dopingbruk. Den viktigste nøkkelen i holdningsskapende arbeid er foreldre og andre voksne rollemodeller, sammen med vennegjengen. Som alle «uvesener» må doping snakkes ihjel og ikke ties om. Å få denne probelmatikken frem i lyset og opp på dagsorden der ungdom er og ferdes er derfor uhyre viktig. Antidopingarbeid er et folkehelsespørsmål som må tas på det største alvor. Også politisk.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no