18. nov
 
Lite klokt å svekke Tiltakssonen
Det er viktigere enn noengang å opprettholde, - og utvide, - virkemidlene i denne verktøykassa.

Publisert: 15.nov.2013 13:23
Oppdatert: 23.okt.2017 11:27

Drakampen om neste års statsbudsjett kan være over etter at de to regjeringspartiene og støttepartiene ble enige fredag. Såvidt vi har klart å finne ut, betyr det at ekstratillegget på 320 kroner per barn i månedlig barnetrygd i Nord-Troms og Finnmark forsvinner fra 2014. Men et endelige vedtak i Stortinget er ikke gjort, så muligheten for å endre dette tilbake igjen, er fortsatt til stede. Argumentasjonen fra regjeringen for dette kuttet, er likhet for alle i hele landet, samt at skatteletten vil kompensere for tapet for gjennomsnittsfamilien. Mange i andre deler av Norge stiller også spørsmålstegn ved hva et så lite kutt er å rope høyt om. Men som i så mange andre sammenhenger er det mange faktorer som spiller inn og «summen på kassalappen som teller».

Man kan si mye godt om norsk barnetrygd. Den treffer småbarnsfamiliene direkte, og er en god støtte i en trang økonomisk tid der svært mange familier er i etableringsfasen samtidig som ungene kommer til. Det er samtidig slik at altfor mange, som har skyhøye lønninger, overhode ikke trenger barnetrygd. Begge deler er riktig, og slik sett er en revisjon av barnetrygdordningens instrument slett ikke uaktuelt.

Å tukle med virkemidler i Tiltakssonen er imidlertid noe helt annet. Det er svært lite klokt. Ironisk nok var det som etter valget i 1989 ble til Tiltakssonen, en kampsak for Finnmark Høyre, og Høyre sentralt, - i mange år før dette ble vedtatt. Saken var spesifikt med i Regjeringserklæringen til statsminister Jan P. Syse (H) den høsten.

Dengang, som nå, er en av Finnmarks absolutt største utfordringer å tiltrekke seg fagfolk. De personrettede tiltakene som utgjør tiltakssonepakken per idag, er et eget skattefradrag, den noe høyere barnetrygden, samt ordningen med nedskrivning av studielån. Dette kinderegget har hatt svært stor betydning for bosettingen i Nord-Troms og Finnmark. Ordningen har vært evaluert mange ganger. Hver gang har resultatet vist positiv effekt.

Man kan godt ha som utgangspunkt at det ekstra barnetrygdtillegget i nord er småpenger. Men i kampen om arbeidskraften,- i det som også denne regjeringen har utpekt som et nasjonalt vekstområde, er det også alle bekker små som teller, - og ikke minst blir en tunge på vektskålen når folk bestemmer seg hvor de skal slå seg ned. Å svekke den skjøre konkurransekraften vi har lengst nord, er en livsfarlig vei å gå. Tar man først det første skrittet i retning av å gjøre landet «likere» ved å fjerne denne typen virkemidler, er det fort gjort også å kaste seg over de andre elementene i Tiltakssonen. Da frykter vi at man fort kan skyte en hvit pil etter mange av målene i Nordområdesatsingen.

Vi har sagt det før og gjentar det gjerne; storbyenes tilbud og tiltrekningskraft på folk i alle aldre gir distrikts-Norge, ikke minst Nord-Troms og Finnmark uten storbyer overhode, dårlige odds i konkurransen om arbeidskrafta og de kloke hodene. Svært få virksomheter her, verken i privat eller offentlig sektor, kan konkurrere på lønn og lønnsnivå. Det er uomtvistelige faktum. Dette gjør det viktigere enn noengang å opprettholde og tilogmed utvide virkemidlene i den verktøykassa Tiltakssonen er. Derfor bør både statsminister Solberg og finansminister Jensen tenke seg om en gang til før de kutter i den nordlige barnetrygden.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no