16. sep
 
Lokal utdanning, en nøkkel
Kampen om arbeidskraften blir ikke lettere inn i fremtiden.

Publisert: 26.feb.2013 11:03
Oppdatert: 23.okt.2017 10:57

Slett ikke for små samfunn og byer i distrikts-Norge som ikke bare ønsker seg flere arbeidsplasser og en god næringsutvikling. Sør-Varanger, for eksempel, ønsker i tillegg å bygge lokalsamfunn. Gjøre Kirkenes til en livskraftig by og med levende distrikter i omlandet. Å få egne unge til å bli fremtidens samfunnsbyggere i hjemkommunen og kanskje også trekke til seg noen utenfra. Vår egen ungdom er nøkkelordet her. Målet er uansett at næringsutviklingen ikke kun skal omforme Sør-Varanger til et pendlersamfunn, men tvert imot til et blomstrende samfunn der folk gjerne vil bygge og bo. Det er en utfordring som et mangehodet troll. Det trollet må angripes fra svært mange kanter. Ett troll å temme er å få på plass mer lokal utdanning.
Drømmen om en egen høyskoleutdanning eller andre relevante utdanningsmuligheter etter videregående skole her i Kirkenes, er derfor ikke av ny dato. Selv ikke Universitet i Tromsø og høgskolen i Alta (nå sammenslått med Tromsø til universitet det også) har klart å demme opp for at flyttestrømmen av unge, nyutdannede finnmarkinger gjennom flere tiår nå har vært sterkere sørover enn nordover. Når jobbmulighetene i nord heller ikke er til stede, er det en logikk i dette, selvsagt. Men etterhvert som jobbmulighetene i nord har økt, har likevel ikke flyttestrømmen snudd. I hvert fall ikke på langt nær nok.
Erfaring har samtidig vist at jo lengre utdanningsløp hjemme der du har vokst opp, jo større er sjansen for at de som har fått utdanningen hjemme også blir hjemme. Hvis jobbmulighetene er der. Det betyr at skal vi sikre oss en god befolkningsutvikling, vil et svært godt virkemiddel være å få utdannet lokal ungdom nærmest mulig der jobbmulighetene er og så tett opp til det lokale jobbmarkedets behov som mulig. At dette stemmer bra ses best i forhold til hvor lokale lærlinger fra videregående er havnet i sitt arbeidsliv etter endt utdanning og fagbrev. De er gjerne i de bedrifter og innenfor den lokale bransjen de fikk sin utdanning og lærlingetid i.
En Barents kunnskapspark, slik den nå er lansert, er derfor en svært god ide vi har stor tro på vil virke, dersom man får den på plass. Sammen med Kirkenes kompetansesenter, Campus Kirkenes og Universitetet i Alta/Tromsø vil man kunne få på plass både høyere utdanning, men også forskning innenfor relevante fagområder i nord som vil kunne få stor betydning for denne regionens muligheter til å bygge samfunn fremover. Det krever hardt arbeid og sterk vilje. For her er mange som må overtales på vei til bevilgningsmyndigheten i kunnskaps- og forskningsdepartementet.
Ser man seg rundt i det små, så har man tidligere erfart hvor viktig det er med desentralisert høgskoleutdanning av sykepleiere, for eksempel. Man holder på med et desentralisert opplegg som utdanner lokale lærere akkurat nå. Kirkenes kompetansesenter har gjennom hele sin levetid gjennomført,- og gjennomfører fremdeles, - betydelig kompetanseheving av sårt tiltrengt lokal arbeidskraft nettopp etter behovet i «markedet». Og man ser altså at det virker.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no