24. sep
DEBATT: Trond Hansen, her under et innlegg på 1. mai i fjor.
 
Luftambulansen ut av tåkehavet
DEBATT: Hadde jeg visst at mitt hjerte lå på forhandlingsbordet i kampen om beste anbud, ville jeg jeg neppe følt meg så trygg som jeg gjorde, skriver Trond Hansen når han ser sin ambulansefly-tur i november i lys av siste månedes debatt.

Publisert: 11.jun.2018 16:38
Oppdatert: 17.jun.2018 17:25

En mørk novemberdag i fjor ble jeg fløyet med ambulansefly til Tromsø. Det hele forgikk uten dramatikk, og to timer etter ankomst var jeg ferdig operert og nesten klar til hjemsendelse.

I mitt stille sinn skjenket jeg alle som hadde hjulpet meg en takk, og tenkte at vi kan stole på helsevesenet i Norge – selv i utkanten av landet. I dag vet jeg bedre. Og siden jeg har fått en smule personlig erfaring med ambulansefly og nå innser at tryggheten i ambulansetjenesten ikke var slik jeg trodde, føler jeg at har rett til å komme med en kommentar.

Ikke at det mangler kommentarer og synspunkter i sakens anledning. Få saker har hatt større fokus i vårmånedene. Men flommen av informasjon kan fort føre til at folk mister en del viktige poeng av syne.

Fra dag til dag har saken handlet om misbruk av habilitet, pilotenes helse og merkelige tariffavtale, om kvalitet eller økonomi i anbudsvurderinga, Høies mangel på handlekraft, fly som står og ikke går, innleie av fly og helikopter fra forsvaret.

Etter hvert har utspillene sirklet seg nærmere og nærmere statsråd Høies rolle. Frp og Venstre i Finnmark forlanger at han går, SV vil utsette han for Stortingets kritikk og vrede. I vår tabloiserte verden blir ikke politikken forståelig før noen har skylden og må ta ansvar.

Jeg tror vi skal være mer opptatt av hva som har sviktet enn hvem som har sviktet. Vi blir ikke tryggere her nord ved at Høie må gå av. Vi har ikke et luftambulansetilbud som fungerer hver dag, hele året, i storm og stille, før piloter og operatører kan utvikle et tilbud som ikke er konkurranseutsatt.

Hadde jeg visst at mitt hjerte lå på forhandlingsbordet i kampen om beste anbud, ville jeg jeg neppe følt meg så trygg som jeg gjorde den dagen i november.

Hvis vi går tilbake til spørsmålet om hvem som har sviktet, eller i klarere tekst, hvem som vil sette bestemor og kritisk syke pasienter ut på anbud, så peker den dirrende pekefingeren til lederne av Venstre og Frp i Finnmark tilbake på dem selv.

Sammen med regjeringskameratene i Høyre er det de som sprer politikken fra liberalkonservative tankesmier. Det er de som velsigner konkurranseutsetting og tester det ut på områder hvor det åpenbart er behov for offentlig trygghet.

Når de krever at Høie må gå, løper de fra ansvaret og forsøker å lede finnmarkingene og hele ambulansesaken inn i juni-tåka. Kan vi ha tillit til slike politikere?

Heldigvis ser det ut til at venstresida slutter opp om forslaget fra Rødt om å annullere kontakten med Babcock og at regjeringen skal utrede og forberede offentlig drift av luftambulansetjenesten.

Og får vi endret politikken i denne saken, kan det kanskje være håp om at også bestemor slipper å bli lagt ut på anbud i neste stortingsperiode?

Da har ambulansesaken blitt et viktig politisk lærestykke.

Trond Hansen
Kirkenes

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no