11. des
 
Minneord til Arve

Publisert: 25.okt.2019 15:10
Oppdatert: 25.okt.2019 15:09

Så ble det stille i garasjen, i kaffekroken på verandaen og i traktoren. Arve måtte kaste inn håndkleet etter flere år med sykdom. Tilbake står familie og venner over hele fylket i ufattelig sorg over det store tapet.

Arve Villy Nilsen var foreldrenes førstefødte. Han overtok gården på Langvasseid, og drev den inntil han ikke greide mer. De senere år sammen med sin kjære Beathe.

Men før han kom så langt hadde Arve gjennom barndom, ungdom og voksen alder gjennom sine gjøremål og sin væremåte fått et stort nettverk av venner og kjente. Folk han satte pris på, og som igjen satte pris på ham. 

Det var aldri stille rundt Arve. Man var velkommen der, og man kom gjerne dit. Der gikk praten om de aktuelle hendelser, og der var det alltid nok kaffe og nok stoler til alle.

Men det var ikke bare praten som gjorde Arve til den avholdte og respekterte mannen han var. Det var også han man gikk til når man trengte hjelp, eller skulle ha noe gjort. Det gjaldt oss som naboer og venner, det gjaldt Pasvik Kraft og FeFo, de som skulle bygge kraftlinjer, eller hvilket som helst slags firma som lette etter en løsning på et problem. Arve sa ikke nei. Han så løsningene, han hadde verktøyet og utstyret som trengtes, og han hadde kunnskapene til å lage dem om de ikke eksisterte. Maskiner, sveising og mekanikk stod ham nært. Men han tok og arbeid i skogen, og han hadde selvfølgelig sitt eget sagbruk. Når man er med på mye, går det av og til galt. Det tok Arve med godt humør, og det ble etterpå gode historier av det. Han er vel den eneste som har stoppet begge kraftverkene i Pasvik samtidig. Ikke bare en, men to ganger. 

Det som kjennetegnet Arve helt til det siste, var hans uoppslitelige humør. Han så framover. Han visste nok omtrent hvor landet lå, men lot ikke andre få følelsen av at han så enden nærme seg. Nei, han oppmuntret heller andre til å stå på. Og han kalte alltid en spade for en spade, uansett hvilken tittel og rang mottakeren av budskapet hadde. 

Dertil kom at han hadde et varmt hjerte for dyr. Ikke bare de han hadde på bås. Var en hund borte på fjellet, tok Arve en tur og lette etter den. Selv om han var bonde  var hans kommentar at «det skal være plass i skogen til alle dyra som hører hjemme der»,  når noen ønsket vekk ulv, jerv, ørn eller bjørn. 

Men nå har Arves stemme stilnet. Tankene går til Aurora, Preben, Beathe, Mary, Elin, Espen og resten av familien. Vi lyser fred over Arve Villy Nilsens minne. 

Rolf Randa

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no