18. nov
 
Muntert spor av kald krig
Den kalde krigen mellom Nato og Warszawapaktlandene var i realiteten over for over tyve år siden.

Publisert: 08.apr.2013 14:41
Oppdatert: 23.okt.2017 10:38

Sporene etter denne istiden mellom «østmaktene» og «vestmaktene», som hadde sitt viktigste skillesymbol i Muren som delte Berlin og Tyskland i to, dukker likevel opp med ujevne mellomrom. Som regel i form av avsløringer som får det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste av oss. Men av og til også over grensen til det komiske. Slik som vi nylig har sett et eksempel på her i vårt eget nærområde.

Thor-Egil Paulsens forsøk på å få kjøpt ei falleferdig hytte på Jarfjordfjellet går rett inn i beskrivelsen av et urkomisk spor etter Forsvarets etterretningstjenestes «storhetstid». Ei spionhytte som ble brukt som en av flere overvåkningsbaser rettet mot vår store nabo i øst. Men også som utgangspunkt for ulovlige spiontokt inn i daværende Sovjet her nord. Hvordan sånt foregikk og kunne foregå dengangen, kan vi lese nærmere om i mange bøker etterhvert. Poenget her er imidlertid ikke hva som foregikk, men at man nå i ettertid, i fullt alvor fra Forsvarsbyggs side, i brevs form til en interessert kjøper, kan hevde at hytta ikke eksisterer, og derfor heller ikke kan selges.

Sett i dagens lys blir en slik fornektelse bare flåsete og usigelig dum. Selv om våre dagers saksbehandlere i Forsvarsbygg faktisk ikke visste om hytta, hadde de nok fort fått de riktige svar, dersom de hadde sjekket saken nærmere og kontaktet GSV eller Forsvarets etterretningstjeneste lokalt.

Urdalsbu er ikke den eneste «hysj-hysj-hytta» i Sør-Varanger fra den tiden. Mange ymse byggverk ble satt opp, selvsagt uten både matrikkelnummer og feste. Forsvaret og Forsvarets etterretningstjeneste hadde garantert fulle rettigheter til å sette opp det de måtte finne ut at de hadde behov for av byggverk i perioden etter 2. verdenskrig. Uten å måtte spørre verken kommune, fylke eller stat. Og da man kom så langt som til våre dagers opprydningsbehov for å få alle byggverk, gammer og annet i naturen registrert, slik loven krever, kan det godt være flere enn Per Vonka i Jarfjord som uten å vite det kan ha måttet «låne ut» sitt matrikkelnummer for ei ekstra hytte i nærheten av sin egen. Fordi det i sin tid har passet Forsvarets etterretningstjeneste bedre enn å registrere hytta i sitt eget navn og dermed «flagge» hytten(es) eksistens.

Å rive dem har neppe vært et veldig aktuelt alternativ for Forsvaret. I hvert fall ikke i den første tiden etter 1990, fordi det ville rette et fokus mot hyttene man sikkert ikke ønsket seg. I hvert fall ikke så nært i tid etter at de hadde vært operative. I tillegg ville det koste penger. Penger man neppe syntes man hadde gjennom år med kutt i alle bevilgninger, som følge av at nettopp den kalde krigen var over. Dermed er hyttene blitt stående der til forfalls, - og altså til fornektelse fra de som per idag styrer med Forsvarets byggverk.

Vi vil tro det ikke kan gå så lang tid nå før det blir orden i Forsvarets hytteflora, inkludert de hysj-hysj-tjenesten i sin tid var ivrige brukere av. Det må da være til det beste for alle parter at hyttene blir solgt og dermed restaurert og tatt i bruk. Så får minnene om bruken forbli minner mellom bokpermer. Uten at hyttene havner på historiens skraphaug av den grunn.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no