16. sep
 
Nedleggelse vil ta tid
Spørsmålet er ikke hvis fylkeskommunen blir nedlagt, men når.

Publisert: 11.sep.2013 14:25
Oppdatert: 23.okt.2017 11:14

Fylkeskommunen er historie, mener ekspertene, etter at en borgerlig regjering Solberg vil være klar om en måneds tid. At det kommer en endring, fra fire til tre folkevalgte politiske nivåer i landet, Sametinget inkludert, kan vi være ganske så sikre på. Spørsmålet er ikke hvis, men når.

Fylkeskommunen og fylkestinget som vi kjenner det idag, er en konstruksjon fra 70-tallet. I 1975 gikk vi for første gang til valg av fylkesting. Før den tid var årlige ordførersamlinger, der kommunenes ordførere satt sammen og diskuterte saker de søkte felles løsninger på, et slags «fylkesting». I en ny nivåfordeling uten fylkeskommunen, kan det være en god ide å gjenopplive dette «ordførertinget». Ikke minst for å løfte alle de sakene det vil være naturlig at Finnmark står sammen i sine krav om til sentralmakten. Saker som ikke begrenses av dagens ramme for fylkeskommunale oppgaver, og som helt klart vil kunne bidra til tettere bånd mellom fremtidens finnmarkskommuner enn vi opplever at de har idag.

I 2015, er det kommune- og fylkestingsvalg. Det er et viktig spørsmål å få avklart så tidlig som mulig OM det skal avholdes fylkestingsvalg eller ikke den høsten. For hvis fylkeskommunen skal avvikles, er det naturlig å tenke «styrt avvikling». Da er det et spørsmål om nedleggelsen er mulig å gjennomføre innen høsten 2015, eller om dette vil ta lengre tid. Skal den nye regjeringen gjennomføre et forsett om å kutte innen utløpet av fireårsperioden, er det naturlig at det er det sittende fylkestinget som blir det aller siste. Det vil heller ikke ha noen hensikt å velge et nytt. Ikke engang om den endelige kroken på døra skjer først i 2016 eller i 2017.

Hva vil skje med de fylkeskommunale oppgavene og hvem skal gjøre dem? De har idag ansvaret for anlegg og vedlikehold av fylkesveier, planlegging av og støtte til kollektivtrafikk, videregående opplæring, folkehelse, tannpleie, kulturminnevern, kulturarbeid, regional utvikling og endel arealforvaltning. Det er mest naturlig at de absolutt fleste av oppgavene ender hos kommunene. Unntaket er sannsynligvis veiene, der ansvaret bør bli delt mellom stat og kommune, med staten som hovedansvarlig.

Det er også naturlig å tenke at en så stor endring og økning i kommunenes oppgaver vil bidra til å tvinge frem en kommunesammenslåing. Ikke minst for de minste kommunene. Et kommunekart for Øst-Finnmark, der vi har to kommuner, Sør-Varanger og et «Nord-Varanger» med seks av dagens kommuner fra Tana tilogmed Berlevåg, kan ligge i kortene da. En slik sammenslåing kommer ikke til å bli noen lett match, verken her eller i resten av landet. Kommuner har med tilhørighet og identitet å gjøre, og er et naturlig følsomt tema. Dette er også bakgrunnen for at vi tror det kan komme til å ta lengre tid enn mange av ekspertene tror å få lagt ned fylkeskommunen.

Å opprette større regioner, for eksempel bestående av flere av dagens fylker, er etter vårt syn en dødfødt løsning når de fylkeskommunale oppgaver skal løses. Er tanken mindre byråkrati og mer makt til folket, nært til der folk bor, er det kommunene som må få ansvaret for å løse oppgavene. Ikke Staten og slett ikke en storregion absolutt ingen har et forhold til.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no