25. aug
Fiskerihavnen Pasvik: Fisken har alltid hatt betydning for Finnmark. Også som skatt til Kongen.
 
Oppviglerne i nord
Fylkessammenslåingen: Ser man bakover i historien er det slett ikke rart at finnmarkingen er mistroisk til staten.

Publisert: 11.jan.2019 10:08
Oppdatert: 11.jan.2019 15:21

Allerede i sagaen om Harald Hårfagre kan man lese om hans lendmenn som årlig reiste fra sine gods sør i Nordland for å kreve inn skatt i indre og ytre Finnmark. De «tok» bare det som hørte kongen til.

Seks hundre år senere, i 1576, var Finnmark blitt så viktig for danskekongen at han opprettet et eget amt. Det ble styrt fra Vardø. Snart skulle stedet bli kjent for at der brant man folk på bål. Dersom de fløt når man hev de på sjøen vel å merke. Med frykt skulle finnmarkingen temmes.

Folk i Troms var derimot greie for kongen å forholde seg til. De ble ikke eget len før i 1866. Men Finnmark var i likhet med Færøyene og Grønland «danskekongens eget skatteland». Derfor kan nordmenn lite om Finnmark. Kunnskapen om fylket ligger fortsatt arkivert i kongens by.

Etter at dansketida var over blomstret nasjonalromantikken i Norge. Så slo hungersnøden til. Sultne folk fra Finland strømmet over grensa. Mot havets rikdommer. Finnmarks befolkning skjøt i været. Myndighetene oppdaget snart at flertallet i fylket knapt snakket norsk eller svensk. Med gråt og tenners gnissel ble ungene tvunget til å lære norsk. Vissheten om at man ikke var gode nok gravde sår i finnmarkingens sjel.

Rundt år 1900 slaktet Svend Foyn og hans menn ned hvalen i Finnmark. Og ble rik på det. Men de lokale fiskerne og deres familier sultet og led nød da også fisken forsvant. Fiskerne trodde den manglende hvalen var årsaken til dette og angrep hvalstasjonene. Myndighetene møtte dem med væpnet statspoliti. Men fortjenesten etter hvalen fra Finnmark ble brukt til å bygge skip som la grunnlaget for at Norge vokste til en rik sjøfartsnasjon utover 1900-tallet. Siden har historien stadig gjentatt seg. Verdiene og levebrødet havet gir overføres til investorer i sør.

Krigen, og det som skjedde i løpet av de fem årene den varte, skapte nye sår mellom Finnmark og makthaverne i Oslo. Sår som er godt dokumentert men fortsatt ikke er forstått i sør. Og slett ikke leget.

Men etter krigen hadde mange finnmarkinger blitt gode nordmenn. De var godt utdannet og snakket og forstod språket til makta i sør. Finnmarkingen godtok ikke lengre å bli overkjørt. Etter Altasaken hadde staten en ny type finnmarking å forholde seg til.

Etterhvert ble det mye for staten å svelge. Samene ville bruke eget språk, egne lærebøker og til og med ha sine egne stedsnavnskilt. For å komme unna alt maset fra delegasjoner som stadig besøkte Oslo, ble Sametinget opprettet. Sjølsagt bare som et rådgivende organ, om avgjørelsene var viktige for staten.

Ro ble det ikke i Finnmark med det. Snart måtte staten gi finnmarkingene råderett til egen grunn. Men å lytte til råd fra Finnmark, det gjorde man ikke. Da det skulle markeres at det var 70 år siden krigen, feiret kirkenesværingene i Nikel. Regjeringen avslo invitasjonen fra Moskva. Et halvt år senere så man i Kirkenes resultatet av regjeringens Russlands-forståelse: Tusentalls flyktninger kom inn over grensa fra øst. Da krisen var over kom igjen statens politi til Kirkenes. Men pengene kommunen hadde lagt ut kom ikke.

I 2017 innså regjeringen og flertallet på Stortinget at de ikke ville greie å temme finnmarkingene. Tusen års undertrykking hadde grodd inn i ryggmargen her nord. Før finnmarkingene fikk nyss i hva som skjedde, allierte Stortinget seg med representanter fra det unge fylket Troms. I stedet for å bli sammenslått med Nordland, som i gamle dager, fikk de tilbud om å overta Finnmark. Som andre unge og fremadstormende var Troms meget glade for å få bli større.

Derfor skal de snart få gleden av å styre oppviglerne i nord.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no