16. sep
 
Øredøvende stille
Forurensningen fra nikkelverket og trusselen fra nedslitte atomkraftverk på Kolahalvøya har ikke akkurat stått på toppen av den politiske dagsorden det siste året heller.

Publisert: 30.jan.2015 15:15
Oppdatert: 23.okt.2017 10:47

Verken lokalt, sentralt eller hos miljøorganisasjonene. I forhold til Russland er det Ukraina, Krim og Russlands brudd på folkeretten som har, - og har hatt størst fokus. Og selv om norske myndigheter sier at det kun er på forsvarssamarbeidet man har «brutt» forbindelsene med Russland, ser det likevel ikke ut til å ha skjedd noe som helst av initiativ fra norsk side på miljøsiden. I hvert fall ikke i åpne fora.

Det er ingen tvil om behovet for at hele Regjeringen, ikke bare miljøvernministeren, bør få en invitasjon fra kommunestyret i Sør-Varanger til å komme både hit, - og helst også til Nikel, - for å få førstehånds kunnskap om de miljøfarer som ikke ser ut til å ha noen ende her nord. Dette tror vi er den eneste utveien for å få satt nikkelutslippene og atomtrusselen på toppen av den miljøpolitiske dagsorden her til lands. I tiår etter tiår har nikkelforurensningen vært like ille, og siden tidlig 90-tall og Sovjet ble Russland, har verken vekslende regjeringer eller miljøvernministre etter regjeringen Jan P. Syse klart å få til noe som helst. Idag, etter over 20 år med Barentssamarbeid, brytes ikke bare norske utslippsgrenser på svoveldioksid, men også russiske. Ifjor ble det avdekket at også et tillegg av andre miljøgifter slippes ut gjennom pipene i vår russiske naboby. Samtidig eldes atomkraftverkene år for år. Kraftverk som er gått ut på dato forlengst. Alt dette har konsekvenser for oss på norsk side, og det kan ikke norske myndigheter stilltiende akseptere i det uendelige.

Hadde nikkelverket eller atomkraftverkene vært fire mil og 30 mil fra Oslo sentrum, hadde garantert påtrykket fra Norge vært langt hardere. Men dessverre har man nå også en storpolitisk situasjon som ikke akkurat ser ut til å oppmuntre til norsk miljøpress østover.

At ikke Russland selv ønsker å få ryddet opp, når konsekvensene for egen befolkning er så store, er over vår forstand. For er det noen som kjenner forurensningen fra smelteverket på kroppen og helsa, så er det lokalbefolkningen i og rundt byene Nikel og Zapolyarnij. Verket får likevel fortsatt helt ustraffet slippe ut langt mer svoveldioksid enn landets utslippsgrenser tillater.

I to tiår har det vært spådd at nikkelverket, for eksempel, er i så elendig forfatning at det «snart» kommer til å falle sammen av seg selv. Men fortsatt ser vi ikke annet enn at svoveldioksiden spys ufortrødent ut. Innbyggerne i Petsjenga fortjener gode, trygge arbeidsplasser og et godt naturmiljø der de lever og bor. Dagens Norilsk-Nikel- konsern har råd til begge deler og kan samtidig tjene gode penger. Men så lenge de slipper å betale for noe som helst, vender de det døvet øret til og forholder seg helt i ro. Nå også i ly av et sterkt nedkjølt politisk naboforhold. Det lover dessverre ikke godt for befolkningen her nord, verken på russisk eller på norsk side.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no