20. jul
 
På knivseggen
Akkurat nå sitter vi i Finnmark og Sør-Varanger midt på et tveegget sverd.

Publisert: 27.mar.2014 09:20
Oppdatert: 23.okt.2017 10:37

Som alliansepart i Nato og EØS-tilknyttet EU, følger norske myndigheter opp den policy som dette krever. Norge anser fortsatt Krim som en del av Ukraina. Samtidig er Norge naboland med Russland og har, ikke minst i nord, et helt spesielt godt forhold til naboen sin. Et forhold det har tatt over tyve år å bygge opp og som er kronet både med enighet om delelinjen i Barentshavet og om grenseboerbevis for bare få år tilbake. Derfor vil egentlig både sentrale, regionale og lokale myndigheter, naturlig nok, holde så fast som overhode mulig på det unike samarbeidet som er bygget stein på stein. Men det er ikke enkel balansekunst akkurat nå.

Norske investorer i Murmansk fylke raser over hva den norske offisielle holdningen kan komme til å bety for deres investeringer og forretningsdrift i Russland, samtidig som andre vestlige investorer rømmer landet med pengene sine. Fylkeskommunen og Sør-Varanger kommune får fortsette arbeid og samarbeid over grensen som før, uten restriksjoner fra Oslo. Både fylkesordfører og ordfører er likevel begge, med god grunn, urolige for hva konsekvensene av offisiell utenrikspolitikk kan medføre. Barentssekretariatet er heller ikke pålagt restriksjoner i forhold til sine aktiviteter, såvidt vi har bragt i erfaring. Og selv om militære fellesmøter og andre møter er avlyst fra norsk side i etpar måneder fremover, er det å håpe at Russland likevel finner det opportunt å holde nordsamarbeidet oppe. Men det har vi selvsagt ingen garantier for. Særlig dersom Putin gjør alvor av å gjøre mer enn Krim til russisk eiendom og vestmaktene skrur til den økonomiske tommeskruen ennå mer. Det vil sette Norge i en ytterligere skvis.

Hvor urolige man bør være i nord for hva som kan bli konsekvensene av dette storpolitiske spillet, er vi blitt svært så usikre på de siste dagene. Det er fare for at mye av det gode arbeidet som er lagt ned, både på russisk og norsk side i over tyve år kan bli satt betraktelig tilbake. Å bidra til at så ikke skjer, er etter vår oppfatning en uhyre viktig oppgave nå. Der må gode krefter på begge sider av den norsk-russiske grensen stå sammen. Verken Norge eller Russland er på lang sikt tjent med at Barentssamarbeidet og folk- til-folk-samarbeidet stopper opp og at åpenheten etterfølges av et strengere visumregime igjen, for eksempel. Men trappes konflikten om Ukraina ytterligere opp, øker dessverre også faren for at vi her nord vil komme til å merke endringer i det norsk-russiske forholdet.

For vår del har vi også en nagende uro for om det kan komme til å få konsekvenser at en nordmann, tidligere statsminister Jens Stoltenberg, eventuelt blir NATO sin nye generalsekretær, slik forholdet er mellom Russland og NATO akkurat nå. Det kan godt hende at dette ikke har noen negativ betydning overhode, men sålenge president Vladimir Putin til fulle lever opp til myten om seg selv og Russland som uforutsigbarheten selv, er dette uhyre vanskelig å forutse. Særlig sålenge den russiske presidenten fortsetter å tøye strikken og tålmodigheten til både EU og USA i Ukraina, uten å bry seg om sanksjoner av noe slag, er NATO også en viktig brikke i dette spillet.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no