18. nov
 
Rusvaner under lupen
Folkehelseinstituttet ønsker, ved hjelp av politiet og publikum, å finne ut av hva bilistene har i blodet når de kjører bil.

Publisert: 06.okt.2014 11:00
Oppdatert: 23.okt.2017 10:43

Poenget er å finne ut hvor stor ulykkesrisiko det er knyttet til å ha alkohol, medikamenter og andre rusmidler i kroppen under kjøring. Her lengst nordøst er vi først ute for å havne under Folkehelseinstituttets lupe.

Dette er et uhyre viktig prosjekt, fordi det er til vårt alles beste at både risiko og omfang blir kartlagt. Det kan ligge mye forebygging i at vi hver og en vet at dersom vi er sløvet av ett eller annet når vi sitter bak rattet, er sjansen så-og-så mye større for at vi kan bidra til å skade andre og oss selv. For hver eneste person som tar en slik viten innover seg og lar vær å sette seg bak rattet dagen derpå, etter å ha tatt medisin med rød trekant på pakken eller et narkotisk stoff av noe slag, er det en viktig trafikksikkerhetsmessig beslutning. Og bare det å bli stoppet av politiet og bedt om å avlevere en spyttprøve til denne undersøkelsen KAN være et forebyggende tiltak i seg selv. Uansett hvor frivillig det er og hvor stor muligheten er for å si nei og unngå straff dersom resultatet viser seg å være på gal side av rusfristreken.

Noen ny viten er det så absolutt ikke at det er trafikkfarlig å kjøre motorkjøretøy i påvirket tilstand. Det VET alle sjåfører i landet. Men alle er ikke til enhver tid like villige til å ta det innover seg. Med litt «ekstra» innabords forsvinner også gjerne evnen til å tenke klart nok og mange blir dessverre i stedet «verdensmestre». Nettopp derfor er alle tiltak som forhåpentligvis kopler hjernen positivt inn i forhold til dette av stor betydning.

Det er selvfølgelig et godt spørsmål å stille om hvordan politiet skal kunne forvente å få folk som har urent «mel» i blodet til frivillig å avlevere en spyttprøve til rusanalyse. Forhåpentligvis er det sånn blant sjåfører flest at det er både flaut og mistenkelig i seg selv å nekte. Spesielt siden resultatet ikke kommer opp med en gang, slik som det gjør når man blåser i alkotesten. Prøven må sendes inn til et laboratorium til analyse og det er ingen som vet hvem som eier den og den spyttprøven.

Men det er også klart at dersom politiet i utgangspunktet mistenker at noe er galt fatt når de stopper en bilist, kan de selvsagt ikke overse sin mistanke, og må handle deretter.

Vi ønsker Folkehelseinstituttet lykke til med undersøkelsen og gode tiltak som kan komme ut av den. Samtidig har vi et lønnlig håp om at spyttprøver for å avdekke rusmidler hos bilister etter hvert blir minst like vanlig ved politikontroll som alkotest.

Denne undersøkelsen er nemlig også en god måte å få testet ut spyttprøver som kontrollmetode.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no