19. jul
 
Sametinget 25 år
Denne uken passerte Sametinget en milepæl vel verdt å feire.

Publisert: 12.okt.2014 13:00
Oppdatert: 23.okt.2017 10:43

25 år er gått siden kong Olav høytidelig åpnet det første tinget, 9. oktober 1989. Og i disse dager blir betydningen av det som skjedde for 25 år siden, og ikke minst i de årene som er gått siden, naturlig nok understreket gang på gang.

Det endelige startskuddet på veien frem mot et samisk parlament gikk under sultestreiken foran Stortinget i 1979 og ikke minst i forbindelse med Altaaksjonen utover det tidlige 80-tall. Slik sett kan man si at det er kommet mye godt og viktig ut av to sivil ulydighetsaksjoner. I historisk perspektiv er det både skremmende og ikke minst interessant at selv i et demokratisk samfunn som vårt, nyttet det ikke å bruke de demokratiske virkemidler og gå «tjenestevei», som det heter, for å oppnå viktige endringer for en betydelig andel av befolkningen. Det sier selvsagt mye om det norske etterkrigssamfunnet som sannsynligvis ikke var demokratisk modent nok til å se samenes behov for anerkjennelse. Vårt samfunn var heller ikke demokratisk modent nok til å se hva fornorskningspolitikken av et urfolk betød og ikke minst hadde betydd. Som samfunn må vi ta dette innover oss, slik at vi lærer av fortidens feil. Et samfunns modenhet for å se og avdekke urett er vesentlig i et reelt demokrati. Og sannsynligheten er stor for at det er våre nye landsmenn vi ikke ser godt nok i dagens samfunn. Vi skal være forsiktige med å sette likhetstegn mellom dette og radikaliseringen av islamsk ungdom, fordi radikalisering innen islam er et verdensomspennende fenomen i vår tid. Likevel er det all grunn til å ha dette perspektivet med i tankene når vi skal forklare hvorfor ungdom født i Norge lar seg lokke inn i slike miljøer.

Sametingets betydning for det samiske folks selvfølelse i det norske samfunn er hevet over tvil. Tinget og den samiske oppvåkningen de siste 40 år har bidratt til å styrke den samiske kulturen, språket og levemåten. Det skal vi alle sette stor pris på. Dette har også gjort noe svært viktig med det norske storsamfunnets holdning til det samiske. Uten den holdningsendringen hadde Norge, Finnmark og Sør-Varanger vært et fattigere samfunn. Ikke minst på det menneskelige og mellommenneskelige planet.

Det er all grunn til å takke de som har gått foran for innsatsen, og det er all grunn til å takke Sametinget for innsatsen. Å ikke være enige om hva som er de viktigste politiske utfordringene og hvordan politiske utfordringer skal løses mellom Sametinget og Stortinget, er ikke det vesentligste. For slik uenighet er en del av nettopp demokratiets vesen. Meninger brytes og skal brytes og samfunn bygges sten på sten. Utålmodighet er en del av bildet, og kommer til å være det sålenge vi har et demokrati.

Ettertiden har vist at det var riktig å etablere et Sameting, og drømmen om å få til en tilsvarende institusjon over landegrensene, en felles samisk meningsbrytende arena for finske, svenske, russiske og norske samer, er ikke utopisk i det hele tatt. Tvert imot synes vi det er en god ide å jobbe for å få til en gang i en ikke altfor fjern fremtid. Kanskje er det på plass i god tid før 50 års jubileet?

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no