22. sep
INNLEGGFORFATTERE: Fredrik Lorentz Nergård og Lotta Prabucki Knutsen, Pasvik skole

Foto: Privat
 
Spis ørret fra Pasvik!
LESERINNLEGG: Mange tenker kanskje at fisk fra Pasvik ikke bør spises på grunn av smelteverket i Nikel. Undersøkelser som vi har sett på viser det motsatte.

Publisert: 29.apr.2019 11:30
Oppdatert: 29.apr.2019 11:43

For det første har alle vannkraftverkene ødelagt store deler av leveområdet til ørreten i Pasvikvassdraget. Ørreten er mesteparten av tiden på rundt fem meters dyp. Om natten ligger den dypt ned i vannet, mens den om morgenen er høyt i vannet. Den liker å gyte i rennende vann.

Om vinteren går ørreten til det varmeste området i vannet (ofte er på bunnen). Der ligger den og bruker minimalt med energi.

Yngelen spiser forskjellige typer insekter, som voksne insekter, døgnfluenymfer (som den ikke er interessert i etter to-tre års alderen), steinfluelarver, vårfluelarver og bløtdyr. Voksenørreten sin diett går som regel på lagesild, planktonsik, bunnsik og evertebrater. En morsom ting å tenke på er at en ørret har spist en mus.

Ørretens predatorer avhenger av størrelse på ørreten. Mer vill ørreten blir spist enn utsatt på grunn av størrelsen. Likevel tar gjedda også en god del av den utsatte ørreten. Rogna til ørret er vanskelig å få tak i, for den ligger under grusen. Under gytingen forsvinner litt av rogna og blir tatt av strømmen slik at andre større ørret og fossekallen tar til takke med det.

Yngler er i dietten til silender, ørret, gjedde, mink og oter. Eldre ørret blir spist av mennesker, rev og havørn.

For det andre er ørretens levekår i Pasvikvassdraget ganske fin hvis man ser på tungmetallene. Til tross for nikkelverkets forurensing av tungmetaller i Pasvikvassdraget blir de norske sideelvene lite påvirket. Desto nærmere elvene er smelteverket blir det mer nikkel og kobber.

Høyest konsentrasjon av nikkel er det i Kuetsjarvi på 100 µg l-1. Den russiske maksgrensen til fiske er 10 µg l-1.

Sulfat begynner det å bli mye av. Det er 27 prosent i nedre del av Pasvikvassdraget, men på grunn hydrokarbonet blir det ikke store pH-endringer. pH-verdien varierer mellom 6,5 og 7,5. Det vil si at den er nøytral.

Tettheten av ørretyngel varierer mellom 0 og 60 per 100 m². I et forsøk ble det tatt på dybder fra 0,1-0,8. Hvis det er varmt i vannet, vil ørreten trekke ut på dypere vannlag. Det er interessant å vite om vanntemperaturen i måleområdene under tetthetsfisket. Ørreten som art;

«Trives ikke når vanntemperaturen overstiger om lag 20 grader Celsius. Når temperaturen i vannet blir så høy, blir oksygennivået i vannet lavere enn ørreten setter pris på» (KILDE: NJFF.NO).

I Pasvikvassdraget er det mye mer utsatt ørret enn vill ørret. I nedre del er det 87 prosent utsatt og 13 prosent vill. Mens i øvre del er det 84 prosent utsatt og 16 prosent vill.

Helt til slutt vil vi si at det er sunt å spise ørret. I ørreten er det masse av fettsyren omega 3. Omega 3 er sentral for at kroppen skal fungere normalt. Dessverre blir den ikke produsert i mennesker. Omega 3 er godt for hjernen, hjertet og synet dermed reduseres sjansen for å dø av hjerte- og karsykdommer.

Fet fisk har også noen ulemper, for stor ørret kan inneholde høye verdier av tungmetaller og miljøgifter. Derfor er det anbefalt å ikke spise det mer enn 2 ganger i uka.

Vi konkluderer med at ørreten har det bra i Pasvik og går helt fin å spise. Men det er ikke smart å spise for mange ganger i uka.

Fredrik Lorentz Nergård og Lotta Prabucki Knutsen, 8. klasse ved Pasvik skole

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no