6. des
Bugøynes: Sett fra innfartsveien. Innfelt bilde av egnebuloftet.

Foto: Rolf Randa
 
SVU i Bugøynes, stedsutvikling og kultur
KRONIKK: Gitt de relativt store ressursene Sør-Varanger Utvikling fortsatt har til disposisjon, er det grunn til å tro at tiden kan løpe ut før målsettingene er oppnådd.

Publisert: 02.des.2019 12:10
Oppdatert: 02.des.2019 12:13

Sør-Varanger Utvikling (SVU) er kommunenes verktøy for å fremme omstilling og nyutvikling i kommunen.

Det er både en naturlig løpende samhandling og en formell koordinering mellom SVU og kommunen om de aktuelle prosjektene som fremmes og godkjennes.

SVU er kommet halvveis i sin mandatperiode etter tre års operasjonell drift. På et tidspunkt ikke langt unna må kommunen som eier, sammen med SVU, vurdere fondets videre skjebne. Det i lys av hva man har oppnådd, og om målsettingene kan oppfylles som forutsatt.

Gitt de relativt store ressursene fondet fortsatt har til disposisjon, og den ansvarlighet og seriøsitet som må legges til grunn for godkjenning og videreutvikling av prosjekter, er det grunn til å tro at tiden kan løpe ut før målsettingene er oppnådd. Da risikerer man at etableringene ikke blir sikret en trygg forankring for sin egen videreutvikling.

Dette gjelder spesielt i områder i kommunen hvor prosjektenes natur forutsetter en aktiv samhandling mellom det enkelte prosjekts fysiske etablering og nødvendig kommunal støtte for å sikre stedbundet infrastruktur.

For å være i takt med aktive prosjekt må infrastruktur oppgraderinger og etableringer planlegges og koordineres gjennom reguleringer og ferdigstillelse til gitt tidspunkt. Slik timing kan direkte og indirekte bli avgjørende faktorer for at etableringer lykkes.

Problemstillingen er særlig relevant for et bymessig tettsted som Bugøynes, hvor all infrastruktur henger sammen med aktivitet på tettstedet. Det er for eksempel lite relevant å snakke om å leie kontorlokaler i nærmeste tettsted Bugøyfjord fire mil unna, som skal betjene Bugøynes, eller at det bygges pendlerboliger et annet sted i kommunen for å bosette arbeidstakere i Bugøynes.

Stedet har mange ledige boliger som følge av fraflytting og endringer i familiestruktur. Disse er imidlertid umoderne og lite attraktive for moderne familier.

Når det gjelder bruk som helårsboliger kreves en massiv og kostbar opprustning og ombygging av 50-talls boligene til moderne boenheter. Slik satsing krever store investeringer for eierne, og det må etablereres gode samhandlings- og finansieringsordninger som krever aktiv offentlig støtte.

Generelt kan det sies at boligene passer godt til korttidsbruk i turistnæringen. Imidlertid kreves også her et minimum av oppgradering for å tilfredsstillende moderne krav.

Det finnes fortsatt mer eller mindre ferdigregulerte tomteområder i bygdas sentrum som kan være aktuelle for ferdigstillelse til bygging. Det er også viktig at stedets bymessige sentrum reaktiviseres som et levende boområde.

Bygdas historie fra sin spede begynnelse på 1850-tallet, fram til storhetstiden etter krigen og fram til 1980 tallet, står fortsatt sentralt i folkets bevissthet, med et folketall den gang på mer enn 450 mennesker. Fram til 1963 gikk all aktivitet til og fra stedet over lokal felleskai for både fiskerier og lokalbåt anløp.

Alle varer til og fra stedet gikk over kaikanten, sammen med syke, og gravide fødende til lokalt sykehus. Og tilbake friske og glade, eller med ny tilvekst til stedet, ofte med spontane gledes utbrudd på kaia. Dette var bygdas sjel.

Det eneste gjenstående minnet fra den senere del av storhetstiden er egnebubygget, vegg i vegg med den moderne kongekrabbebedriften, Norway King Crab. Bygget feirer i år sitt 70-års jubileum, men står samtidig i alvorlig forfall sammen med kaien den står på.

Det er håp om at utenbys eiere kan se seg tjent med en dialog om å avhende eiendommen til lokale interessenter, og slik bidra til et positivt løft som kan gi stedet sitt levende monument over tidligere storhetstid.

Bygget og dets underliggende kaifundament krever betydelig innsats for istandsetting. Men det kan i en nennsom prosess sammen med fagfolk gjenskapes byggets opprinnelige åpne rom som notloft oppe, og egnebuer på rekke og rad rundt bygget nede på kainivå.

Bygget kan gjenoppstå som et levende minnested med tablåer og gjenstander fra fortiden, og samtidig romme kulturaktiviteter gjennom utstillinger, selskaper, konserter, seminarer, med tilgang på servering. Egnebuenes opprinnelige form beholdes og omgjøres til moderne attraktive kontorer, og låne/leie lokaler for å gründere og andre lokale kreative krefter.

Her kan stedets avanserte bredbånd fibernett bli bærebjelken for framtidsrettede næringer i form av netthandel, eller andre kreative bidrag til hele verden.

SVU støtter allerede et prosjekt i Bugøynes som har som mål å etablere et visningssted for levende kongekrabbe på stedet. Dette er en gammel drøm, og et velkomment bidrag til å etablere stedet som kongekrabbens hovedstad i Norge. Et slikt anlegg har sin naturlige plass på kaikanten vegg i vegg med infrastruktur for levende krabbe.

Prosjektet kan med fordel ses i sammenheng med oppgradering av egnebubygget som en naturlig avslutning av bygget mot havna.

Samtidig støtter SVU en forstudie som skal undersøke og fremme interesse for fremtidig etablering og bosetning av yngre fiskere med familier til Bugøynes. Kontorene kan fremstå som infrastruktur for fremtidige arbeidsplass etableringer i den nye satsingen på befolkningsvekst, hvor også SVU og kommunen er aktive bidragsytere og aktører.

Et levende kulturbygg for stedet Bugøynes på stedets mest sentrale historiske tomt, kaia, med sosiale og kulturelle aktiviteter oppe, og kontorceller nede direkte ut i verdensveven (www), er et stort løft for stedet Bugøynes.

Et moderne audiovisuelt visningsanlegg med levende krabbe i sitt naturlige habitat ville toppe et slikt løft.

Det vil skape et historisk sus tilbake til den berømte salgsannonsen i 1989 og fortellingen om et folk med ukuelige vilje til å ta grep når det kreves - også for å verne om egen kulturarv og historie.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Terje Buljo
Arkivfoto: Privat

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no