17. nov
 
Trenges et stabilt regime på grensen
Forslaget til politireform inneholder etter vår mening noen merkelige paradokser knyttet til oss her lengst nordøst.

Publisert: 14.mar.2015 17:00
Oppdatert: 23.okt.2017 10:48

Vi hører til dem som er glade for at Øst-Finnmark politidistrikt skal bestå. Men baksiden av den medaljen, dersom den ikke blir endret, er helt meningsløs. For enten må politidistriktet bestå som et selvstendig distrikt med alle «rettigheter», inkludert egen operasjonssentral, hvis ikke, er det i hvert fall hensiktsløst å la distriktet være et underbruk av det som skal bli det nye Troms/Vest-Finnmark. Enten er man et likeverdig politidistrikt sammen med de øvrige, eller så er man ikke et politidistrikt. Hybridvarianter har man ikke lagt opp til noen andre steder i landet, og skal heller ikke ha i Øst-Finnmark. Det pulveriserer ansvar og vingeklipper politiarbeidet. Å styre en operasjonssentral fra Tromsø, som skal ha kjennskap og tilstrekkelig kunnskap om hele Troms og hele Finnmark, er etter vår mening å svekke politiberedskapen. Ikke å styrke den.

Politireformforslaget inneholder også en annen merkelig løsning vi slett ikke skjønner noe av. Det er å legge ned Grensekommissariatet og overføre oppgavene til Øst-Finnmark politidistrikt.

Vi tror selvsagt ikke at ikke politimesteren i Øst-Finnmark er istand til å kunne håndtere grenseoppgaver. I hvert fall ikke på så lang sikt at vi uansett ikke trenger noen grensekommissær, altså den dagen det er full visumfrihet mellom Norge og Russland, - og det vi kaller «normale» grenseforhold mellom to nabostater. Foreløpig er vi dessverre ikke der. Kanskje så man for seg en annen utvikling enn den vi har hatt det siste året, da forslaget om å legge ned grensekommissariatet kom opp i reformprosessen? At det er derfor dette kommer nå? For dersom forholdene fortsatt hadde vært som i årene før 2014 og Ukraina-krisen, kunne en nedleggelse av grensekommissariatet faktisk vært mulig om noen år. Men ikke i dagens situasjon. Og akkurat nå heller ikke innenfor en overskuelig fremtid.

Nå trenger vi et ytterst stabilt grenseregime. Ikke en endring som kan skape unødig uro på russisk side knyttet til hvordan man håndterer grensesaker.

Grensekommissæren har i alle år siden etableringen etter krigen vært den institusjonen som fra både norsk (og russisk) side har håndtert dette forbilledlig. De to lands grensemyndigheter har til tider måttet være rimelig firkantige. Det har vært helt nødvendig for å bygge den store tilliten som er mellom partene idag. Ingenting er kommet av seg selv, og det å stole på hverandre gjennom den mistenksomhetens tidsalder vi har bak oss, og dessverre kanskje også foran oss, er ikke, - og har ikke alltid vært verdens enkleste øvelse. Det er dette gode arbeidet som har gjort det mulig å få til den åpenheten som er kommet på plass, og som det jobbes knallhardt for å beholde. Å finne de praktiske løsningene har hele veien vært en rød tråd. Og å åpent kunne diskutere seg frem til hvordan ting kan gjøres, til tross for motstridende interesser per definisjon, har vært arbeidsredskapet. Den erfaringen Grensekommissæren som institusjon sitter på, etter alle disse år, er etter vår mening overmåte viktig å ha som ballast i årene som kommer. Å gjøre en endring på norsk side nå, frykter vi kan være direkte uheldig. Kanskje tilogmed direkte skadelig for et grenseregime folk fra mange av verdens vanskelige grenseområder har kommet nettopp hit for å lære av.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no