17. okt
GUIDING: Mandag var det folkeavstemning på Samfundshuset. Personale var på plass for å sørge for at folk gikk rett vei. Her er stemmebåsene.Foto: Håvard S. Mækelæ
 
Vi bygger landet!
DEBATT: Spredte bosetninger over et enormt areal i et krevende klima, skaper helt spesielle utfordringer for næringsutvikling, helsepolitikk, utdanning, samferdsel og kultur.

Publisert: 14.mai.2018 17:46
Oppdatert: 14.mai.2018 17:56

Mange kommentatorer og forskere ser på finnmarkingenes motstand mot fylkessammenslåing som identitetspolitikk. Som en frykt for at et kommende samboerskap med Troms skal fjerne forståelsen for at Finnmark er et fylke med særegen kultur og særlige livsbetingelser, som krever spesiell oppmerksomhet og oppfølging fra Storting og styringsverk.

Vi snakker ikke om Carl I. Hagens fortelling om «latsabber og tusseladder», selv om stemplet fortsatt ligger og lurer i politikkens gråsoner.

De fleste av dagens kommentatorer setter snarere et positivt fortegn foran særpreget vårt, og peker på motet, oppriktigheten, fandenivoldskheten og evnen til å stå han av i brent jord, mørketid, storm og svart hav. De skriver om nordmenn, samer og kvener, og det harde arbeidet med å tvinge verdier fra en karrig natur.

Jeg nikker gjenkjennende og tenker i mitt stille sinn på Trygve Hoffs strofe når han henvender seg til vårherre og slår fast at «Vi er hardhauser vi som du». Innerst inne vet jeg at dette er egenskaper som vi deler med mange andre nordlendinger, fordi det er arbeidet og produksjonsbetingelsene som former oss.

I og for seg skulle det tilsi at vi har så mye felles identitet i nord, at en stor region kanskje ville løse problemene våre bedre enn tre små. Men du skal ikke ha seilt langt nord for Troms før du oppdager at kysten er barskere, brattere og mer ugjestmild og krever mer av folket som bor der.

Til tross for det har økonomiske statistikker de siste årene vist at finnmarkingene ligger i toppskiktet av verdiskapning i landet, langt fra det bildet som er skapt om at vi får mer enn vi gir.

Finnmarkingene bidrar og har bidratt til at myndighetene kan ta hele landet i bruk. Det problemet som Stalin løste med Gulag, deportasjoner og beordringer, løste finnmarkingene da de etter krigen søkte tilbake til kysten og havet, til vidda og et karrig jordbruk og til de mineralrike fjellene.

Og de gjorde det av kjærlighet til landet, fordi det var her de hørte til. La det være grunnlaget for vår selvforståelse!

Men det koster å ta ut milliardverdiene. Spredte bosetninger over et enormt areal i et krevende klima, skaper helt spesielle utfordringer for næringsutvikling, helsepolitikk, utdanning, samferdsel og kultur.

Da trenger vi en nordområdepolitikk som ser potensialet, og da trenger vi en politisk arena og politikere med et spesielt engasjement for å definere problemene og finne lokale løsninger.

Det tror jeg ikke vi får i det nye fylkeskonstruksjonen, og jeg ser heller ingen grunn til å tro at ikke Finnmark fylke skal være sterk nok i seg selv til fortsatt å kunne bidra til at folk i hele landet skal ha velstand og vekst.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Trond Hansen er tidligere rektor ved Kirkenes videregående skole

Original bildetekst:

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no