21. jun
SJEFEN: Bruce Dickinson var ikke Iron Maidens første vokalist, men den frontfiguren folk flest forbinder med de britiske heavyrockerne. Han har stått bak mikrofonten fra 1981-1993, og fra 1999 ogfram til i dag.Alle Bilder: Privat
 
Runar følger Iron Maiden Europa rundt
Bugøynesværing Runar Pettersen har vært Iron Maiden-fan siden han var 11 år. Nå følger han bandet på turne, og har møtt bandmedlemmene en rekke ganger.

Publisert: 08.jun.2018 17:45
Oppdatert: 10.jun.2018 15:13

Søndag spilte Iron Maiden årets eneste konsert i Norge, i Trondheim. Legacy of the best-turneen startet i Estland helga før. Både der og på konsert i Helsinki tidligere i uken har 40-åringen fulgt bandet.

- Jeg synes kanskje dette er deres beste turne, og har sjelden sett dem såpass opplagte. Låtutvalget er fantastisk, og sceneshowet helt enromt. Jeg er også glad i forrige turne på «The Book of Souls». Da fikk jeg sett bandet 11 ganger, deriblant to konserter i Los Angeles, New Jersey, Boston og to i New York. I tillegg til flere land i Øst-Europa. Jeg må også trekke frem 1999-konserten, da det var den første med Bruce Dickinson, sier Runar.

Dickinson hadde da hatt pause fra vokalistjobben i seks års tid

- Den turneen var ikke i Norge, men det var satt opp busser fra Oslo til Gøteborg. Det var enormt å ha Iron Maiden tilbake for full pupp, forteller.

Hobbyen som jobb

Den utflyttede finnmarkingen jobber til daglig i barnehage og er journalist og presseansvarlig for Inferno Metal Festival. I tillegg synger han og spiller i The Devil’s Rejects.

Han skryter av oppveksten i den fantastiske bygda Bugøynes.

- Jeg har hele min familie rundt om i Finnmark, så er fortsatt der når man får tid å reise dit. Det er som regel ved jul og noen ganger på sommerstid. Men det er bare når Iron Maiden ikke er på turne, smiler han.

Allerede som 11-åring ble han Iron Maiden-frelst og husker endatil datoen; det var 29. april 1988.

- Vi hadde kun en TV-kanal på den tiden i Bugøynes og det var NRK. Alle ungene så på dette musikkprogrammet som het Toppop. Det var et slags salgsliste i Norge over singler eller noe slikt. Stort sett bare listepop, men av og til dukket det jo også opp noe rock man kunne like. Dette var egentlig den eneste måten man kunne oppdage ny musikk i Bugøynes på 80-tallet, i tillegg til P1 og P2, som hadde minimalt med rock, sier han.

Og fortsetter:

- Uansett; jeg satt og så på Toppop som alle ungene gjorde denne kvelden, og helt uventet var det en nykommer på listen som føyk rett opp tredjeplass og det var Iron Maiden med «Can I Play With Madness». Den skilte seg radikalt ut fra alt annet av musikk som ble sendt på NRK. Det var bare så utrolig rått og en musikk fra en helt annen verden. Følelsen var som å bli forelsket, da det var så stort å finne en type musikk som slår deg rett-i-hjertet på denne måten at det forandret hele mitt liv. Jeg var blitt en metalfan, en Iron Maiden-fan.

Vanskelig tilgjengelig

Det var imidlertid ikke så lett å få tak i musikken deres i Bugøynes.

- Den nærmeste platebutikken var ti mil unna, og det var Innova i Kirkenes. Der var man jo ikke ofte, stort sett når det var den årlige tannlegeturen eller annet som måtte ordnes. Så når man hadde muligheten gjaldt det å mase på min mor, Berit Pettersen, om å kjøpe meg Iron Maiden-kassetter på Innova. I tillegg hadde jeg noen tanter i Vadsø som kunne skaffe meg Iron Maiden-utgivelser fra tid til annen. På 80-tallet trodde jo mange at ungdommer gikk igjennom en fase – så feil kan man ta. 30 år etter så er lidenskapen bare enda større, konstaterer han.

Som ung metal-frelst i Bugøynes pyntet han jakken sin med Iron Maiden-merker, og kjøpte t-skjorter med bandlogo, og mora måtte ty til med symaskinen.

- Det var enkelt å være profet i eget land – så resten av gutta i Bugøynes fulgte på, og i løpet av de neste årene var det ganske mange gutterom i den lille bygda som var dekorert med Iron Maiden-plakater. Så det var gode tider i Bugøynes på den tiden. Vi visste jo ikke mye om bandet da informasjonskanalene våre var ekstremt begrenset. Topp var vel det eneste musikkbladet som ble solgt i Bugøynes, og heavy metal var jo ikke akkurat deres fokus. Det kjipe med å være Iron Maiden-fan på 80-tallet og komme fra nord var jo at det var umulig å få sett bandet.

Langt unna

Bandet spilte i Oslo i 1990 og i 1992, men det var en utopi å skulle reise ditt for en liten guttunge. Ikke bare var det langt unna, det ville kostet en formue med fly og hotell og konsertbillett.

- I Bugøynes finnes det ikke videregående skoler så da må man reise vekk allerede når man er 15-16 år. Så jeg tok det første året Kirkenes. Etter det skjønte jeg at jeg måtte lengre ned i landet og min første konsert med Iron Maiden ble neste turne i 1995. Da gikk jeg på videregående skole i Telemark og reiseveien var kort. Det var en helt enorm opplevelse å få sett Iron Maiden på Sentrum Scene, forteller 40-åringen.

I dag har Runar Pettersen vært på mer enn 40 konserter med Maiden.

- Jeg skulle gjerne vært på mange flere, men det må jo klaffe med tid og penger. Man har jo jobb, så det er ikke lett å få det til med tanke på feriedager og slikt. Heldigvis får jeg tid til flere konserter i juli. Det blir nok helt fantastisk, sier Runar Pettersen.

Møttes på puben

Flere ganger har han truffet medlemmene i Maiden.

- Fellesnevner er at de er veldig jordnære alle mann, og ikke høye på seg selv i det hele tatt. Det gir det en ekstra dimensjon når de ikke bare spiller i verdens beste band, men de er også verdens hyggeliste mennesker. Gitarist Janick Gers er den jeg har møtt flest ganger fordi han alltid går ut på byen etter konserter. Så da er det stas om noen venner møter han og sender melding. Han er også veldig omgjengelig og liker å ta en øl med fansen. Blant annet drakk han øl med oss på Dubliner i Oslo, og siden han kom dit alene ble det oss han sto og snakket med. Han ble til og med med å spille Shuffle board med oss. Det var litt stas.

Han minnes videre om møter med gitaristen i Praha og Moskva.

- I Praha var det oss han hang med, mens i Moskva var han der med stage crewet. På samme bar den kvelden var også sønnene til Bruce Dickinson. De satte seg med oss og vi drakk sammen hele natten. Austin Dickinson er med i bandet Rise to Remain som var oppvarming for Iron Maiden på den konserten. Mens yngstesønn Griffin Dickinson jobbet som stage crew den gangen. Dette var 11. februar 2011. Bruce Dickinson er supermann og er derfor superopptatt. Noe som vil si at han er sjeldent ute på byen. Jeg fikk mulighet til å møte han da han holdt foredrag på BI. En kamerat av meg jobber på BI og fikk satt opp et møte før foredraget. Bruce Dickinson er verdens beste kar og smilte og lo hele tiden. Steve Harris er mer av den rolige typen. Han liker å ta seg tid til fansen. Noe han også gjorde da han var i Norge sist med sitt andre band British Lion, forteller Runar Pettersen engasjert.

Han skulle gjerne lagt årets sommerferien til Finnmark, men må prioritere å følge Iron Maiden-turneen.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no