22. jul
SMÅHANDLING: Paul Norkyn handler det han trenger når han trenger det ? men selv da blir det behov for restemiddager.
 
Mer matkasting med storhandel - men Paul går for restemiddag
Langtidsplanlegging og storinnkjøp en gang i uka har vært anbefalt for å redusere matsvinn. En SIFO-undersøkelse tyder på at det ikke fungerer likevel. Paul Norkyn motvirker det med minst én restemiddag i uka.

Publisert: 22.sep.2017 07:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:25

Rapporten fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Høyskolen i Oslo og Akershus er basert på dybdeintervjuer og feltarbeid hos 26 norske husholdninger om hvordan de handler mat og håndterer den.

– Storinnkjøp innskrenker fleksibiliteten i hverdagen. Det å handle inn til sju middager om gangen kan lett føre til matsvinn, fordi det alltid oppstår noe uventet, sier forskerne Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm.

Familier verst

Aldersgruppen 25–39 er kasteverstinger. Særlig barnefamilier, med uforutsigbart spisemønster hos barna, som spiser ulike mengder fra en dag til en annen, kaster mye mat.

Forskerne har flere råd til folk og matforhandlere.

Ved innkjøp ber de folk være bevisst på å ikke kjøpe for mange matvarer med kort holdbarhet, kjøpe varer som kan brukes på flere måter, bruk fryseren aktiv til å lagre mat som snart går ut på dato eller matrester.

Vi treffer Paul Norkyn på Joker i Kirkenes, med en liten handlepose. Mannen i det eldre sjiktet medgir litt storhandel i helga, men ellers går det alt etter behov.

- Det går nok ett og annet i søpla, men vi prøver å bruke det vi kjøper. Så lager vi minst én restemiddag i uka, på pytt i panne-stil. Jeg skal ikke nekte for at noe går ut på dato iblant, men vi har blitt mer oppmerksomme på det, sier han.

Tore Boye Andersen i Joker-kassa forteller at det går litt halvt om halvt med storhandel og småhandel i butikken.

- Nå er det store kvanta som gjelder på grunn av jakta, men det går opp og ned ellers, sier han.

Billig mat i bøtta

Folk kaster mest frukt, grønt og brød, mens dyrere råvarer som kjøtt og fisk i større blir spist. Billigere mat kastes oftere. 42 prosent kaster mat bare fordi den har gått ut på dato. Forhandlere oppfordres til å droppe datostempling på mat der det ikke er fare for helse om man spiser den etter at den er gått ut på dato. Ideen er å la forbrukeren stole på nesa si i stedet.

Det gjør en herre som bare vil kalles for Oddvar, idet vi treffer ham på butikken.

- Datostempling er bare tull. Du ser jo ungdommer sørpå som går i konteinere og leter etter mat, og de dør ikke av det, sier han.

En siste ting som nevnes er matgaver, som er populære, men som svært ofte ikke blir spist.

– Matgaver ofte er uvant mat, og en bruksanledning dukker dermed ikke opp. Å gi mat som gave til andre er en dårlig idé, sier Heidenstrøm.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no