17. jul
Egen sag: Ben-Arne Sotkajærvi investerte i egen sag for fire år siden. Han sager tømmer han får inn, og tømmer han selv feller.
 
- Bra, hvis de lytter til våre behov
Folk som driver næring i Pasvik er positive til FeFos planer om frivillig vern. Om vernet samsvarer med dagens bruk.

Publisert: 17.nov.2017 15:42
Oppdatert: 17.nov.2017 15:53

Ben-Arne Sotkajærvi er en av dem som er positiv til planene fra FeFo om å frigjøre mer veinær skog til drift og røkting. Han kjøpte seg egen sag for fire år siden.

– Faren min og faren hans før det drev sagbruk, så dette er jeg vokst opp med, sier Sotkajærvi.

– Og nå har sønnen min begynt også, så jeg er glad for alle initiativ som kan bidra til at det blir mer skogdrift i dalen.

Han synes det er fint om FeFo før frigjort en del skogområder nært vei.

- Det skal jo være økonomi i å ta ut skog, og da er det bedre at områder langt fra vei er vernet, mens mer tilgjengelige områder kan ha et uttak av skog.

Han synes også det er viktig at skog tynnes så den blir bedre.

- Hadde man tenkt mer langsiktig under den mest aktive tida med tømmerdrift, hadde vi hatt mer å ta av i dag. Det er godt for dem som kommer etter oss at det tenkes langsiktig. Sotkajærvi får noe tømmer til saging, og han rydder også noe skog selv.

Må ta hensyn

Egil Kalliainen i reindrifta stiller seg i utgangspunkt positiv til de nye mulighetene, så lenge det ikke låses nye områder som vil bli til hinder for hans næring.

Reindrifta opplever at enkelte områder er låst, at man nærmest må «gå på hendene» for å komme seg gjennom enkelte områder. Store Sameti - Skjellvann naturreservat er et slikt område. Her har FeFo foreslått å ta ut ett område, i bytte mot å verne andre tilligggende områder.

– Det er en viss motstand der, vi vil inn i dette for å se på det eksisterende verneformålet som er der i dag.

Kalliainen mener at slik utviklinga har blitt med været, har det blitt vansekligere å ferdes her.

Snøen kommer senere, og det gir begresningenr på ferdsel. Ytterligere utvidelser i dette området som er midt i vårt område om høsten, gjør at det blir vanseklig å ferdes.

- Nok hindringer

Det samme gjelder mulig utvidelse av den trilaterale parken.

- Det er nok hindringer slik det er i dag, og vi ønsker ikke at denne utvides, sier han.

Kalliainen mener at vernet må tilpasses bedre lokalbefolkninga.

- Vi ønsker ikke et vern som bryter med lokalbefolkningas bruk. Vi har jo brukt området på en slik måte at vi har noe å verne. Så man må jo ikke gå inn og verne ting som ikke er i tråd med hvordan vi har brukt naturen.

Kan være bra

– Jeg sier bare at hvis FeFo får til de planene som de har nå, så er det en kjempegreie. Det er et viktig incentiv, som det heter.

Det sier Ola Johansen, leder i Finnmark Bonde- og Småbrukarlag.

– For hvem vil egentlig låse vekk verdier uten kompensasjon?

Han tenker i denne omgang at dette er en gladsak for hele kommunen, og både de lokale som bor i Pasvik og FeFo kan spille inn endringer som de ønsker å få til i etablerte verneområder.

– Det at man kan ta ut igjen områder som har vært vernet, og bruke det til hogst og annen bruk, det er fornuftsbasert vern, sier han.

– Det er bra at man ikke skal behøve å  kjøre forbi verneomrder og to mil inn i skogen for å hogge trær.

erstatning

– Hva tenker du om bruken av en eventuell erstatning?

– FeFo har sagt at et eventuelt erstatningsbeløp skal være avklart med befolkningen før man skriver under på noen avtaler, så det forholder vi oss til.

Han synes det er bra at FeFo nå tar et aktivt forhold til vern.

– Det er jo vår bruk av naturen i dalen som har gjort at den er verneverdig, vi har høstet nennsomt. Johansen mener de største inngrepene er gjort av Statskog og av vannkrafta.

- Vi har ikke fått anerkjennelse av myndigheter eller naturvernere for den aktive, men forsiktige bruken av skogen.

Miljøtankegang

Han kommer også inn på debatten om utbygging av Leirpollen i samme slengen.

- Det er fint at det bygges ut nært folk, da får de sett hva som virkelig skjer og involverer seg mer i det. Da blir de som driver tvunget til å følge en viss miljøstandard.

Han mener det aktive, frivillige vernet også er bra timing i forhold til «det grønne skiftet».

– Det er jo tross alt de tre t-ene vi skal leva av framover; torsk, timotei og tømmer.

Direktør i feFo, Jan Olli, har tidligere sagt at FeFo ikke ønsker et vern som legger uønskede begrensninger på dagens bruk. Det er derfor de involverer folk i Sør-Varanger tidlig i prosessen.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no