22. okt
MASSEVIS: Det var godt med folk inne på Tårnhallen, til glede for Charles Mortensen som var initiativtaker for folkemøtet. (Alle foto: Håvard S. Mækelæ)
 
- Brukerne må betale for Ishavsveien
Skal man ha rett til å bruke Ishavsveien, må man også involvere seg i vedlikeholdet. Det var den klare beskjeden til Jarfjord-befolkningen under folkemøtet tirsdag.

Publisert: 26.mar.2015 21:30
Oppdatert: 23.okt.2017 10:49

Da jordskifteretten i Finnmark stevnet 208 aktører i februar, ble ingen enige i hvem som skal stå som eier av den rett under 30 kilometer lange Ishavsveien - Tårnetveien på folkemunne.

Men prosessen fortsetter mot en forhåpentlig avgjørelse i høst, og i den sammenheng ble det folkemøte på Tårnet i Jarfjord tirsdag kveld. Veien brukes nemlig hyppig. Både av de som har hytter i området, av Forsvaret og av lokalbefolkningen som vil komme seg til bærmarka eller bare på tur.

Ishavsveien er ikke en kommunal eller statlig vei - men den er regnet som en vei, ikke utmark. Den er heller ikke en privat vei slik ståa er nå.

- Hvor som helst ellers i landet, ville den vært en privat vei. Men i Finnmark er det en utfordring, påpekte Dagfinn Kleveland. Han er dommer i jordskifteretten, og stilte opp på folkemøtet for å informere om saken og svare på spørsmål.

Veilag

Det er såpass mange som har interesser og eiendommer langs Ishavsveien, at den kan bli eid av et svært veilag. I dette veilaget vil i så fall alle eierne måtte være med.

- Det er da et pliktig medlemskap. Man må selge hytta eller ordne annen vei til hytta om man skal melde seg ut, sa Kleveland til forsamlingen.

Det ble påpekt fra salen at det ikke bare er hytteeierne som bruker veien. Andre i og utenfor bygda kjører gjerne oppover langs Ishavsveien for å dra ut i naturen. Da blir det opp til veistyret å regulere om de slipper folk inn på veien, og om det vil koste penger.

Veier vedlikeholder nemlig ikke seg selv, og hverken staten, fylket eller kommunen går inn og fikser en privat vei.

- Veien må påkostes om folk skal kunne kjøre der. Om man ikke bruker ressurser på det, ender man opp med at man må ha 30 centimeter bakkeklaring, advarte dommeren.

SMS-bom

- Man kan for eksempel si at alle som bruker veien bidrar med en femmer - enten ved å sette opp bom med SMS-betaling, eller en betalingskasse der alle kan legge på, nevnte Kleveland som eksempel.

Kommunen skal ikke involvere seg i veien - annet enn som medeier. Kommunen kan nemlig også være en del av dette mulige veilaget.

- Hvem som blir med på et slikt veilag om det oppstår, om FeFo, kommunen eller militæret blir involvert, kan jeg ikke svare på, påpekte Kleveland.

Folk og instanser kan også måtte betale alt etter hvor mye de bruker veien - og de som har større interesser i området rundt veien, som for eksempel Forsvaret med sin grensegang og FeFo med sine skogsområder, kan også få mer å si.

Kommunen

Initiativtakeren til møtet, Charles Mortensen, gikk ut og argumenterte for at Sør-Varanger kommune bør ta ansvaret for lokalbefolkningens interesser. Det mente også noen av de oppmøtte: Knut Mortensen og hytteeier Bjørnar Gjetmundsen.

Gjetmundsen håpet imidlertid at FeFo og Forsvaret delte ansvaret, mens vedlikeholdskostnadene gikk igjennom et veilag med flere.

- Jeg tror ikke det er ulykke om det blir bom på veien der man må betale. Standarden på veien i dag er laber, og det vil koste å få den opp, sa han til SVA.

Audun Larsen er hytteeier i området. Han håper at Forsvaret går sterkt inn i veien.

- Om noen kan få midler til å vedlikeholde veien, er det Forsvaret, sa han.

Må anke

Kleveland kunne ikke si noe om hva utfallet kommer til å bli, eller hvem han selv mener burde eie veien. Han er nemlig selv dommer i saken, og kan ikke forhåndsdømme.

Han kunne imidlertid advare om at hvis man er uenig i jordskifterettens bedømmelse, bør man gå ut for å få anket saken. Hvis den ikke ankes, går det nemlig ti år til før jordskifteretten kan forandre på bestemmelsen.

Flere representanter for Garnison Sør-Varanger stilte på folkemøtet, for å fortelle om og diskutere at Forsvaret kommer nærmere innpå Jarfjord-befolkningen igjennom byggingen av Ulveskaret stasjon, der rundt 100 GSV-soldater skal huses fra 2016.

Å få soldatene nærmere innpå seg er ikke noe problem for de som møtte opp på folkemøtet tirsdag. Tvert imot var det heller håp om at soldatene og offiserene kunne bringe med seg muligheter for bygda. Fra før av hadde initiativtaker Charles Mortensen nevnt håpet om at Forsvarets bygg kunne brukes for å gjøre opp for mangelen på gymsal.

Det skjer dessverre neppe, ifølge GSV-representantene.

- I hovedsak er byggene dimensjonert for våre mannskaper. Idrettsfasilitetene er i utgangspunktet et lite treningsrom som bare dekker våre behov, sa Øistein Greve, sjef for Jarfjordkompaniet.

Noen aktiviteter blir det. Major Harald Enebakk så for seg aktiviteter på dager som for eksempel 17. mai, og han håper på dialog når de kommer på plass.

Forsvarsbygg er i ferd med å bygge en rekke nye, større baser for grensevakta, i stedet for de mange mindre basene langs grensa. En av disse er Ulveskaret i Jarfjord.

Noen bekymringer var det. Knut Mortensen trakk fram spørsmålet om utslipp fra den nye stasjonen. 100 personer betyr en del kloakk og oppvarming.

På grunn av at alternative løsninger ble kostbare, har GSV fått tillatelse til å sette opp en lukket tank med renseanlegg. Dette har kommunen godkjent administrativt.

- Vi må tørre å ta opp det litt vanskelige. Et lukket anlegg vil ikke bli helt utslippsfritt. Men jeg forstår det slik at det ikke slippes ut i Jarfjordbotn, og jeg er trygg på at dette kommer til å bli bra. Om det ikke blir bra, må det finnes en annen løsning, mente Mortensen.

- Forsvarsbygg er en seriøs aktør, og jeg tror på at de får det helt potte tett når det gjelder miljøutslipp. Om det blir noen avvik man ikke er fornøyde med, ikke nøl med å ta opp telefonen og ringe meg. Det er mye bedre å ta problemene når de kommer, enn at det blir et svært oppvaskmøte, sa garnisonssjef Jan Erik Haug.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no