10. des
I RETTEN: Fv. advokat Helge Lundestad, advokat Lars Ekeland, Frode Innjord, adm.dir. i DnB Asset management Torkild Varran og forvalter i Dnb Odd Einar Lillebostad i Oslo Tingrett mandag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
 
- Burde vært løst på andre arenaer
DNB synes spørsmål om hvilke krav som skal stilles til aktiv forvaltning av fond, må avgjøres et annet sted enn i retten.

Publisert: 22.nov.2017 11:40
Oppdatert: 22.nov.2017 11:45

– Retten må vurdere hvorvidt det skal stilles et nedre minstekrav for aktiv andel i et aksjefond. Vi mener det er andre arenaer som er bedre egnet til å finne et minstekrav enn en rettssal. Det er en viktig debatt, men da er nok ikke denne rettssaken det beste for å avklare det, sier DNBs kommunikasjonsdirektør Even Westerveld.

Denne uka møttes Forbrukerrådet og DNB i Oslo tingrett. Rådet har gått til sak på vegne av om lag 180.000 andelseiere i DNB Norge og to relaterte fond. DNB anklages for å ha tatt betalt for å forvalte fondene aktivt.

- Ikke drevet "skapindeksfond"

DNBs kunder har ikke grunn til å klage på fondsforvaltningen, mener advokat Helge Lundestad. – DNB har gjort jobben og ikke gjemt seg i noe skap, sier han.

Forbrukerrådet mener DNB Norge-fondene har vært «skapindeksfond» og ikke vært aktivt forvaltet, slik kundene ble lovet. Dermed burde 180.000 kunder få tilbake penger de har betalt ekstra for å få en aktiv forvaltning. Men da Lundestad startet sitt åpningsinnlegg på dag tre av rettssaken i Oslo tingrett, avviste han alle anklager.

– Det som er avgjørende er om fondet er forvaltet i samsvar med vedtekter og investorinformasjon. DNB mener forvaltningen har vært i tråd med informasjonen og at den har vært forsvarlig, sier bankens advokat.

- Scorer for lavt

Saken dreier seg om tre fond som nå har fusjonert under navnet DNB Norge. Forbrukerrådet mener disse scorer for lavt på to indikatorer som brukes til å måle om et fond er aktivt eller ikke. Den ene, active share (aktiv andel), viser i hvilken grad DNB-fondene har satset på en annen sammensetning av aksjer enn referanseindeksen, som i denne saken har vært hovedindeksen og siden fondsindeksen. Den andre viser i hvilken grad fondet utvikler seg annerledes enn indeksen, og kalles «tracking error».

Fondene har bare investert 12,4 prosent av aksjene annerledes enn sammensetningen i indeksen. Men Lundestad mener dette ikke sier noe om hvor aktive DNBs forvaltere har vært.

– Det er ikke sånn at man har vært slapp. Man kan tenke så det knaker, ha gått gjennom analyser og tatt vanskelige valg, selv om det ikke er en høy aktiv andel, sier han.

Poenget må være å ta noen aktive valg som kundene tjener på, ifølge Lundestad, som hever DNB Norge-kundene har hatt meravkastning sammenlignet om de hadde hatt pengene i et passivt indeksfond.

- Ikke fått det de har betalt for

Forbrukerrådet mener det har vært passive fond som i stor grad har fulgt børsindeksen.

– Andelseierne har rett og slett ikke fått den tjenesten de har betalt for. DNB har brukt mye tid på å fortelle at kundene har fått meravkastning. Men fokuset er ikke avkastningen, eller resultatet, men tjenesten, hva har vært levert? Det er det striden dreier seg om, sa advokat Steinar Mageli i sitt åpningsinnlegg.

Kundene betaler 1,8 prosent i forvaltningshonorar for å ha pengene i et aktivt forvaltet fond, men bare 0,3 prosent for et passivt indeksfond. Forbrukerrådet mener DNB bør betale tilbake differansen.

Småbeløp

Mageli opplyste at for den enkelte andelseier er det snakk om småbeløp, men til sammen blir det 690 millioner kroner.

– Det er viktig for balansen mellom de store institusjonene og småsparerne at det faktisk får konsekvenser i form av tilbakebetaling, hvis tjenesten er mangelfull, sa Mageli.

Saken har allerede vært en runde i rettsvesenet for å avgjøre om Forbrukerrådet skulle få lov å anlegge et gruppesøksmål på vegne av kundene. Til sammen 79 personer har gitt beskjed om at de ikke ønsket å være part i rettssaken.

Forbrukerrådet mener fondene scorer for lavt på to indikatorer som brukes til å måle om et fond er aktivt eller ikke. Den ene viser i hvilken grad DNB-fondene har satset på en annen sammensetning av aksjer enn referanseindeksen, som i denne saken har vært hovedindeksen og siden fondsindeksen. Den andre viser i hvilken grad fondet utvikler seg annerledes enn indeksen.

Avviser påstandene

Også Finanstilsynet reagerte i 2014 på hvordan fondene ble forvaltet. Som følge av det endret DNB forvaltningen og senket forvaltningshonoraret.

Westerveld sier banken valgte å etterkomme kravene «etter en helhetsvurdering», selv om de altså fortsatt er uenig i tilsynets konklusjoner.

– Det er forskjell på å endre praksis framover og å betale erstatning. Vi mener og mente da at vi hadde gitt kundene det de var blitt lovet, nemlig et bredt folkefond, med nok risiko til å få meravkastning, sier han til NTB.

DNB sier at kundene over en tiårsperiode har tjent mer på ha pengene i de aktive fondene enn i et passivt indeksfond, etter at honorarene er trukket fra.

Avviser saken

Forbrukerrådet avviser at det er noe argument at kundene tjener penger.

– Det rettssaken vår handler om er innsatsen, om de faktisk gjør den jobben som gir en mulighet til meravkastning. DNB legger sitt fokus bare på avkastning. Det de sier er at det handler om forvalteren er god eller dårlig, sier direktør Randi Flesland.

Først onsdag slipper DNB til med sitt åpningsinnlegg. Neste uke får partene føre vitner. DNB har blant annet innkalt tidligere statssekretær i Finansdepartementet, Jon Gunnar Pedersen.

FAKTA OM SAKEN

  • Forbrukerrådet har saksøkt DNB på vegne av 180.000 kunder som hadde andeler i tre av DNBs aksjefond mellom 1. 1. 2010 og 31. 12. 2014.
  • Kjernen i saken er hvorvidt DNB har drevet aktiv forvaltning av fondene eller ikke. Forbrukerrådet mener fondet ikke er aktivt forvaltet og viser til at både sammensetningen av aksjer i fondet og resultatene som er oppnådd, er svært lik indeksen på Oslo Børs som brukes som referanse.
  • Bankene tar seg langt bedre betalt for aktive fond enn indeksfond. Småsparerne håper å få tilbake i snitt 4000 kroner - til sammen 690 millioner.

 
Fakta

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no