21. jul
UFORSTÅELIG: Gunnar Reinholdtsen i Naturvernforbundet i Sør-Varanger forstår ikke hvorfor Miljødirektoratet har gitt Sydvaranger gruve tillatelse til økte utslipp. (Arkivfoto: Yngve Grønvik).
 
- Direktoratet har tatt altfor lett på dette
- Miljødirektoratet har tatt alt for lett på behandlingen av Sydvaranger gruves søknad om økte utslipp. Det mener leder Gunnar Reinholdtsen i Naturvernforbundet i Sør-Varanger.

Publisert: 15.mai.2015 06:30
Oppdatert: 23.okt.2017 10:51

Direktoratet avgjorde i forrige uke at den framlagte miljødokumentasjonen ikke viser at stoffene har miljøulemper av betydning. Miljødirektoratet ga gruveselskapet sin godkjennelse til økt bruk av kjemikalier.

Skuffet

Gunnar Reinholdtsen kaller seg tilhenger av en moderne og framtidsrettet gruvedrift i Sør-Varanger. Han legger ikke skjul på at han er skuffet over det han leser i pressemeldingen fra Miljødirektoratet.

- Dette ser det ut til at de har tatt veldig lett på. De undersøkelsene som NIVA har gjort for Sydvaranger gruve viser en sterk forverring av miljøtilstanden i fjorden etter oppstarten i 2007, sier Reinholdtsen.

Miljødirektoratet viser i pressemeldingen til en undersøkelse som sier at vannbehandlingskjemikaliet ikke vil gi akutt giftutvikling for dyr som lever i sjøen.

- Flere aktører har stilt seg kritiske til denne undersøkelsen. Hva med de som spiser dyrene som lever i sjøen, krabbe og annen fisk? Hva med langtidsvirkningene av giften? Dette sier undersøkelsen lite om.

Miljødirektoratet vurderer det som lite sannsynlig at den omsøkte utslippsøkningen vil påvirke den samlede belastningen.

- Folk som driverrisikosport sier det er lite sannsynlig at de vil bli drept, men det skjer jo? Hvor berolige skal vi bli av det er «lite sannsynlig»?

Føre var

Naturvernforbundets leder mener at riktigere handlemåte når man ikke er sikker framgår av «Føre var-prinsippet».

- Prinsippet er utviklet gjennom et samspill mellom norsk og internasjonal rett. Det inngår i en rekke traktater, både globale og regionale, som Norge er tilsluttet. Prinsippet følger også implisitt av Grunnlovens paragraf 112. Videre er prinsippet lovfestet i norsk rett gjennom blant annet Svalbardmiljøloven av 2001 (paragraf sju) og Havressursloven av 2008 (paragraf sju) og Naturmangfoldloven (paragraf ni) fra 2009. Her heter det at «når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

Langtidsvirkninger

Reinholdtsen sier at undersøkelsene som er gjort av Miljødirektoratet viser lite eller ingenting om langtidsvirkningene.

- Ikke om virkning av fortsatt giftbruk med dagens doser og heller ikke hva som skjer hvis en øker dosene. Det er nettopp orientert om foreløpige resultater av en undersøkelse av laksefiskenes bevegelser i fjordsystemet vårt. Der sies det at kun en tredjedel av laksen fra Neiden går ut gjennom Bøkfjorden på sin vei ut mot havet. Det er registret og rapportert at utslippene fra Sydvaranger gruve har forverret vannkvaliteten i Bøkfjorden. Norsk og internasjonal rett forbyr aktivitet som reduserer kvaliteten på en vannforekomst. Likevel synes Miljødirektoratet at det er greit å øke utslipp av kjemikalier i fjorden. Det er det vanskelig å forstå, sier Reinholdtsen.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no