21. okt
LVORLIG: Problemene med nettsjikane blir stadig større og er et alvorlig problem, sier psykiater Terje Tørrissen. (Foto Finnmarkssykehuset)
 
- Drapstrusler omfattes av straffeloven
I etterkant av den alvorlige voldssaken på Hesseng i helgen har det kommet mange sjikanøse meldinger mot de som er mistenkt for å ha utført voldshandlingen på sosiale medier. - Ikke uvanlig, sier psykiater Terje Tørrissen.

Publisert: 06.nov.2014 19:00
Oppdatert: 23.okt.2017 10:44

Tørrissen er spesialist i psykiatri, har vært rettspsykiater siden 2002 og jobber som overlege ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Hammerfest sykehus. Han var en av de fire sakkyndige for å vurdere Anders Behring Breivik i forbindelse med terrorangrepene 22. juli 2011. Han er regnet som en av landets største eksperter på nettsjikane.

Slenge med leppa

I etterkant av voldssaken er det kommet flere sterke meldinger og trusler på mange facebookkontoer om hva som vil skje med dem når de slipper ut. Tørrissen er orientert om den alvorlige voldssaken fra Sør-Varanger siste helg kun gjennom mediene. Men generelt vet han mye om mekanismer som skjer i slike saker.

- Det er ofte slik at folk som kjenner den som er blitt utsatt for volden er opprørte. Da er det lett å slenge med leppa og bruke sosiale medier som Facebook og Twitter. Jeg har vært lege såpass lenge at jeg husker også før sosiale medier kom og den slags meldinger ble servert gjennom brev eller ansikt til ansikt, der man gjerne ba den andre om å «hute seg til helvete». Eller så gjorde man opp fysisk. Det gjør man ikke i den grad lenger. Da sitter man heller ved datamaskinen og taster inn truslene og sender dem ukritisk og ufiltrert, sier psykiateren.

Han sier at det samme skjer i politikken.

- Det er mange som ikke klarer å skille mellom lokalpolitikere og privatpersonen. Dette kan gi seg utslag i verbale og noe de tror er mindre forpliktende trusler på nett.

Alle aldre

Tørrissen sier at nesten alle er på ett eller flere sosiale medium.

- Dette gjelder mennesker i alle aldre. For noen år siden så hadde vi Nettby, som ble brukt en del av voksne personer som brukte dette mediet til å komme i kontakt med yngre jenter. For å få denne kontakten utgir de voksne seg for å være yngre enn de egentlig er.

- Dette er ikke uvanlig. Mange ungdommer finner grunn for å hevne seg eller forsvare kameraten sin på denne måten gjennom sosiale medier. En starter og andre finner grunn til å svare.

Tørrissen tegner et bilde av et nettsamfunn der det florerer av muligheter for å komme med ytringer som de som utøver dette ikke blir stilt til ansvar for.

- Dette gjelder både sosiale medier og Youtube. Det ligger all mulig slags informasjon på disse mediene og er en måte å se samfunnet på og kilde til både informasjon, humor, musikkvideoer og så videre. Disse nettstedene brukes og misbrukes. Det viktige er at man tenker seg godt om hva man gjør. Det er ikke bare å trykke på send-knappen og så er alt glemt. Ytringene blir liggende der.

Skolen og hjemme

Psykiateren mener at både skolen og de hjemme bør ha en enda mer bevisst politikk om hvordan man takler nettbruken til de håpefulle.

- Det er så mye som skjer på nett at man har lett for å miste oversikten. Klarer ikke å henge med. Som rettspsykiater i mange saker har jeg sett hva nett og nettbruk betyr i mange saker. Det er utrolig hva som ligger lagret hos leverandørene.

- Det er opp til foreldrene selv, men vi bør nok sjekke data-loggen til våre barn. Man bør vise at man bryr seg og ellers ha en god kommunikasjon.

- Det er et spørsmål du bør stille til juristene. Sjikane og drapstrusler generelt omfattes av straffeloven. Man kan ikke si eller gjøre det man vil, sier Tørrissen.

Ingen lovbestemmelse

I Norge har vi ingen egen lovbestemmelse knyttet til nettsjikane. Derimot kan ytringer som skjer over Internett havne innunder annen lovgivning, skriver slettmeg.no.

Ærekrenkelser kan straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder. Straffelovens paragraf 247 åpner for inntil to års fengsel dersom æreskrenkelsen skjer i trykt skrift eller TV/radio, men denne paragrafen vil neppe være aktuelt i tilfeller som hatske tweets eller statusoppdateringer på Facebook.

Trusler er mer alvorlig. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan dette føre til inntil seks års fengsel. Igjen skal det mye til for at noe som meldes over Internett skal kunne kvalifisere til noe slikt.

I Storbritannia har de per i dag en strafferamme på maksimalt seks måneders fengsel for de aller alvorligste tilfellene av sjikane eller trusler som skjer via Internett. Nå vil justisminister Chris Grayling øke rammen til det firedobbelte, skriver avisa The Guardian. Det betyr at britiske nettroll snart vil kunne risikere å sitte inne i to år dersom de for eksempel lirer av seg trusler om vold eller rasistiske hatmeldinger på Facebook eller Twitter.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no