7. des
SEKSJONSSJEF: Rolf-Arne Kurthi er seksjonssjef i Politiets utlendingsenhet. (Foto: Håvard S. Mækelæ)
 
- Flyktningantallet kan eksplodere
Rolf-Arne Kurthi, seksjonssjef i Politiets utlendingsenhet, mener myndighetene må ta situasjonen på Storskog på alvor og sørge for flere hender til flyktningearbeidet i Sør-Varanger. For asylsøkerstrømmen nå kan være kun toppen av isfjellet.

Publisert: 23.sep.2015 20:00
Oppdatert: 23.okt.2017 10:55

En del av de som er ansatte under Rolf-Arne Kurthi har allerede blitt sendt til Kirkenes for å hjelpe til med å registrere asylsøkere. Kurthi er nemlig seksjonssjef i Politiets utlendingsenhet (PU), som leder mottaksapparatet for flyktninger i Norge. Han tror det kommer til å trengs flere.

PU så tidlig at det kunne dukke opp en ny rute for menneskesmuglere mellom Syria og Storskog via Russland. Nå er det daglig et titalls flyktninger som kommer over grensen. Kurthi advarer om at flyktningestrømmen fort kan ta seg opp, om utviklingen i Oslo er noe å gå etter.

- Min følelse er at dette kommer til å vedvare. Det er ikke utenkelig at man kommer til å se 50-100 flyktninger per dag komme over Storskog, sier han.

Uventet fort

- I Oslo hadde vi først litt over hundre flyktninger per uke. Vi så at noe var i ferd med å skje da det ble 300 flyktninger per uke. Så ble det en eksplosjon i flyktninger, og forrige uke var det 1300 flyktninger som kom til Oslo. Vi trodde ikke at det skulle skje så fort, forklarer han.

Så Kurthi mener at det trengs bevilgninger så de kan sette inn flere folk til flyktningearbeidet her i nord.

- Vi har fått bevilgning til dette i Oslo, men det må ekstra folk til her i Kirkenes også, sier han.

Kurthi tror sosiale media også har påvirket flyktningestrømmen.

- Familien og vennene virker å være viktig for dem. Når folk har hatt kontakt med familie og venner som har kommet til Sverige, Danmark eller Norge, og de sier at her behandles de bra, så følger flere etter, sier han.

Luke ut

- Det viktigste vi gjør er å bekrefte de ankommendes ID. Også sørge for at vi vet hvilket land de opprinnelig kommer fra, for noen kan uten tvil forsøke å utnytte situasjonen og si de er syrere, uten å være det.

Seksjonslederen legger ikke skjul på at noen av de som kommer også kan være folk som på ett punkt har kjempet for terrorgruppen ISIL, eller som fremdeles er involvert med dem. En del av oppgaven til politiet er å luke disse ut.

- Slik situasjonen er nå, er det liten sjanse for at noen slipper igjennom. Vi har kontroll. Men når det blir press av flyktninger, så man ikke kan konsentrere seg ordentlig om hver enkelt, er sjansen stor for at noen kan snike seg inn, mener han.

- ISIL-lederne har sagt at det utplasseres folk i Europa. Men vi må ikke la frykten vinne over oss. Vi må ha et apparat, så vi kan håndtere det, sier han.

En fordel med flyktningene som har vært innom andre land, er også at de har blitt sjekket ut fra før av.

Komplisert

- Det er annerledes når vi som treffer på dem i Norge er de første som snakker med dem, sier han.

Vurderingen av hver enkelt flyktning blir mer komplisert av at så mange har blitt fraktet av menneskesmuglere.

- Noen kommer med historier som er fabrikkert av menneskesmuglerne. Smuglerne forteller dem at de må holde seg til historiene for å slippe inn i Europa. Noen blander disse historiene med litt av det de reelt har opplevd, andre forteller det hele, sier Kurthi.

Med det store antallet kommer også utfordringer med å huse alle flyktningene.

- Norge har sluppet billig unna så langt i forhold til Sverige og Danmark, påpeker seksjonslederen.

Kurthi vokste opp i Kirkenes. Han var i Pasvik i forrige uke for å snakke om sine fem år i Frontex, EUs politisamarbeid i Sør-Europa. Der jobbet han med å registrere flyktninger i blant annet Spania, Italia og Hellas.

Tid i Russland

Det har kommet syriske flyktninger over som har tilbrakt tid i Russland før de søkte asyl i Norge. Kurthi vet ikke nøyaktig hvorfor. Men siden Syria og Russland har avtale om at det ikke trenges visum for å reise mellom landene, tror han at en del kan ha avventet situasjonen i Russland.

- Når de nå ser at landet er i ruiner og det ikke er noe å reise tilbake til, bruker de asylkortet og reiser til Vest-Europa. Jeg ser ikke bort fra at det er håpet om et bedre liv som trekker dem, sier han.

Kurthi påpeker at en del av flyktningene er utdannede, bemidlede folk som ønsker å bidra. At de har hatt et liv med norsk standard i Syria betyr ingenting når landet herjes av krig.

- Når vi snakker med flyktninger som er ingeniører og leger som kan flytende engelsk, skjønner vi at de ikke har sett andre muligheter enn å flykte, sier han.

Fulle leirer i sør

Kurthi har opplevd harde historier om flyktningenes forhold på vei til Europa, men han har også sett harde forhold i flyktningeleirene i Sør-Europa og Afrika. Han frykter at også de kommer til å se seg leie på forholdene der, og søke mot de bedre forholdene lenger nord.

- Kapasiteten er sprengt flere steder. Det er et milliontalls flyktninger i leirer i Tyrkia, Libanon og Jordan, nevner han.

- Vi var i en konvertert militærleir i Italia. Det var like mye mennesker i den ene lille leiren som i hele Kirkenes, med mange forskjellige grupperinger og kulturer. Det ble nesten intern justis i leiren, og det var opprør mellom gruppene og mot politiet, fordi folk mente at de var for trege til å ta seg av søknadene. Jeg snakket med noen som hadde vært der i over et år, forteller Kurthi.

- Vet lite om ruten

Så langt vet PU lite om hvilke ruter flyktningene kommer igjennom mellom Syria og Russland til Storskog. Politiet finner ut av det igjennom intervju med flyktninger. Men først må de luke ut sannheten fra de fabrikkerte historiene. Og det gjør at de må intervjue en hel del flyktninger for å få et bedre bilde.

- Allerede i 2013 laget vi en stiplet linje igjennom kartet over Russland, der vi antok at det ville bli en flyktningerute. Men så langt tror jeg ikke vi har snakket med mange nok til å vite alt, sier han.

Kurthi har merket at menneskesmugling har blitt veldig lukrativt, og det har tiltrukket seg flere skruppelløse. Et eksempel var funnet av en lastebil med over 70 døde flyktninger i Østerrike i august.

- Nå må man kanskje endre fokuset internasjonalt fra å bekjempe narkotika til å bekjempe menneskesmugling, sier han.

Politimesteren bekrefter bildet

- Slik strømmen av asylsøkere har vært til nå, har vi mannskaper nok, men vi trenger flere om dette eskalerer.

Politimester Ellen Katrine Hætta ved Øst-Finnmark politidistrikt bekrefter bildet av situasjonen som seksjonssjef Rolf Arne Kurthi i PU beskriver.

Fortsetter strømmen av asylsøkere over Storskog å øke og vedvare over tid, uten at det tilføres mer mannskap, vil dette kunne gå på bekostning av trygghet og øvrig lokal beredskap, opplyser Hætta. Hun ser også for seg at situasjonen med økt flyktningestrøm vil kunne medføre flere ordensoppdrag.

- Vi får allerede noe bistand fra PU og det hjelper oss i dagens situasjon. Ekstra bevilgninger i forbindelse med dette har vi hittil ikke fått. Det kan ha sammenheng med at vi så langt kun har tatt imot rundt 20 prosent av de som kommer, sier politimesteren.

Hun er også klar på at behovet for bedre fasiliteter på Storskog i denne situasjonen er åpenbar.

- Forholdene er ikke slik som vi skulle ønsket oss, Hætta.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no