21. jul
PIPOMANER: Frode Falkenberg og Paul Eric Aspholm synes det er spennende med den sjeldne observasjonen. (Foto: Privat)
 
- Første sibirspettmeis på 20 år
Årets hagefugltelling i Sør-Varanger kom med en stor overraskelse for «pipomanene».

Publisert: 20.mar.2015 06:30
Oppdatert: 23.okt.2017 10:49

Årets nasjonale hagefugltelling fant sted i slutten av januar. Ordningen har foregått årlig siden 2008, og innebærer at folk holder øye med hagene sine i løpet av to dager. Deltakerne registrerer alle fugleartene de ser i hagen, eller ved fuglebrettet, og også det høyeste antallet de ser av hver art samtidig.

Spesiell

- Her i øst har vi registrert 104 hager med observasjoner. De har sett 5 200 pippiper fordelt på 35 arter, forteller fugleforsker Paul Eric Aspholm ved Bioforsk Svanhovd.

En av artene blir ganske sjeldent observert i seg selv. Spettmeisen fikk noen få observasjoner i 2011, og har ikke vært sett i hagetellingen siden da. Og en underart av den, sibirspettmeisen, er enda mer spesiell. Så da en av deltakerne i Sør-Varanger tok bilde av den, var det en sensasjon for entusiastene.

- Det er en østlig rase som er uhyre sjelden å se i Norge. For oss pipomaner er det kjempespennende, sier Aspholm.

Forrige i 1995

- Det er 20 år siden den forrige sibirspettmeisen ble observert i Norge, mener fugleforsker Frode Falkenberg.

Simon Rix i Norsk sjeldenhetskomité for fugl bekrefter at fuglen ikke har vært sett offisielt i Norge siden november 1995. Da var observasjonen også gjort i Sør-Varanger.

- Dette blir den 13. observasjonen av sibirspettmeis i Norge. Fem av dem var gjort i Sør-Varanger, som er ganske naturlig, siden den er sibirsk art, sier Rix.

Han synes det er veldig artig når aksjoner som hagetellingen fører til at sjeldne fugler blir observert.

- Noe liknende skjedde i sør i fjor. Det skaper mye interesse rundt fugler, sier han.

Naturforhold

En del av poenget med å følge med på fuglene, er at de er en god pekepinn på hvordan forholdene er i naturen.

- Endring i fuglefaunaen betyr gjerne endring i naturen. Vi er alltid på jakt etter måter å forbedre tilværelsen til fuglene, sier Aspholm.

På generell basis merker han og Falkenberg at det er observert få fugler i år. Det er observert 15,4 prosent færre fugler over hele Norge.

- Vi må forsøke å forklare hvordan det har skjedd, sier Aspholm.

Variert

Det er imidlertid ikke noen krisestemning blant fugleentusiastene. Lite fugleobservasjoner under tellingen ett år betyr ikke nødvendigvis problemer i naturen. Ta for eksempel gråsisiken og polarsisiken: De uteble stort sett fra hagetellingen i år, men kom sterkt tilbake i februar.

- Da bjørketrærne begynte å slippe frø for alvor, kom de i enorme flokker, sier Aspholm. Han tror det kan ha vært godt med mat andre steder, noe som gjorde at sisikene ble der.

Forskjellige fugler reagerer på forskjellige ting. Det kan ha med temperaturer og vær like mye som mattilgang. Aspholm nevner at konglebiterne har hatt stort trekk tidlig i år i Sør-Varanger.

- Vanligvis trekker de i mars, men i år var de allerede i februar. Vi ser også at fuglene har begynt med paringsaktivitet tidlig i år. Det er en del fuglelek i gang tidlig, sier han.

Observasjonen av en enkelt svane som fløy vestover over Sør-Varanger 13. mars, er ikke like bemerkelsesverdig. Det er tidlig, men det har vært observert svaner i februar ifølge Aspholm.

Totalt i hele Norge ble det rapportert om omtrent 330 000 fugler, fordelt på 6327 observatører. Aspholm og Falkenberg ser at det er registrert godt og vel 150 forskjellige fuglearter over hele landet.

Kjøttmeis er den desidert vanligste fuglen i folks hager i Finnmark.

Flere fra Finland

Aspholm og Falkenberg er fornøyde med fordelingen av deltakende fugletellere i Finnmark, etter at årets Hagefugltelling fant sted i slutten av januar. Det eneste stedet de virkelig mangler folk er i Tana.

Norge som helhet har imidlertid et stykke å gå før vi blir like gode til å telle fugler som finnene og svenskene.

- Jeg tror det er dobbelt så mange svenske observatører som norske, og tre ganger så mange i Finland i forhold til i Norge.

I Finnmark går det oppover.

- 104 observatører er ikke voldsomt mye, men det er den beste deltakelsen i fylket så langt, sier Falkenberg.

Finnmark er også veldig viktig for fugletellingen, ifølge forskerne.

- Her finner man arter man ikke finner andre steder, som for eksempel polarsisiken, påpeker Aspholm.

Uansett om folk ikke deltar i Hagefugltellingen, er forskerne glade for alle som fôrer fuglene i hagene sine.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no