6. des
VONDT: Det gjør vondt for Palestina-vennene Anne Flaatten og Arnt Uchermann å tenke på det palestine folket.
 
– Gjør vondt å følge det som nå skjer i Gaza
Anne Flaatten og Arnt Uchermann har levd et langt liv som Palestina-venner.

Publisert: 02.aug.2014 11:27
Oppdatert: 23.okt.2017 10:41

Det hele begynte på 1970-tallet. Våren 1982 var de med i en norsk delegasjon på fire, der de var i Libanon og besøkte flyktningeleirene Sabra og Shatila. I september samme år ble flyktningeleirene utsatt for en massakre av palestinske menn, kvinner og barn.

Krig

Området har både før og etter vært utsatt for krigshandlinger.

– Det skjer jo så mye, men vi har i tiden etter ikke mistet sympatien med det palestinske folkets sak, sier Uchermann.
Han hadde litt tillit til USAs utenriksminister John Kerry, da han uttalte at det ikke er de enkelte rakettene som er den grunnleggende årsaken til konflikten mellom Israel og Palestina.

– Men når han uken etter følger om med å si at man først må avvæpne Hamas og så se på de grunnleggende årsakene, så gir ikke det mye håp. Jeg vet ikke hva det er med amerikanske topp-politikere. Obama skulle ordne opp, men har rotet det til. Viljen er god, men israelerne gir blaffen. Det er en kjensgjerning at palestinerne er kraftig understrykt, der de 1,7 millioner innbyggerne har 10 X 36 kilometer å boltre seg på, noe som er en tidel av Sør-Varangers størrelse. Det andre landet bestemmer alt. Da er det også klart at det blir aggresjon.

Samtidig forstår han også Israels situasjon.

– Det er klart at dersom vi hadde bodd i en forstad til Tel Aviv og fått en bombe i hagen, så hadde jeg jo manet min regjering til reaksjon. Kall gjerne palestinerne for terrorister, men da var jo vi nordmenn terrorister også under annen verdenskrig, da vi ble okkupert.

Snudd

Flatten og Uchermann så at mye av holdningene til konflikten i Midt-Østen snudde seg på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet.

– Da gikk det over fra null forståelse og sympati med Palestina til at pendelen snudde. Dette var fordi LO begynte å interessere seg for saken og at statsminister Kåre Willoch reiste til området. Her lever palestinerne på okkupert område, uten rett til noe. Alle forsyninger får de fra landet som okkuperer og bestemmer alt, ikke så mye annerledes som vi selv hadde det under andre verdenskrig.

Uchermann drar linjene ennå lenger bakover i tid, til etterkrigsårene da det var stor sympati for jødene og opprettelsen av en egen stat for dem.

– Etter annen verdenskrig fattet FN et vedtak om at et lite område skulle gis til Israel. Vedtaket kom nok som blanding av dårlig samvittighet fra Vesten og en dypfølt medfølelse for den urett som ble jødene til del under annen verdenskrig. Avgjørelsen falt palestinerne som bodde der, tungt for brystet. Det var ikke fredlig før det heller, men ble veldig ufredlig i tiden etterpå.

Flaatten og Uchermann er veldig klare på at noen opphevelse av staten Israel er det ingen i Norge som er for.

– Man kunne ha Vestbredden og Gaza som to splittede områder, men det overstiger min kunnskap å mene noe om dette. Jeg vet ikke løsningen på problemet, men er klar på at man har begått en urett mot det palestinske folk.

Den krigen som nå har brutt ut mellom Israel og Hamas er langt i fra det første som har skjedd mellom partene og blir helt sikkert ikke de siste krigshandlingene i området.

– Når Hamas og selvstyremyndighetene i Fatah begynte å krige i 2007, så var det atter et tegn på at politikk i dette området ikke er rettlinja. Det har nok uroet Israel noe at samarbeidet mellom de to nå er tatt opp igjen.

Palestina-fronten

De to var medlemmer i Palestina-fronten i Sør-Varanger, som ble stiftet rundt 1980.

– Selve foreningen var landsomfattende. Vi var ikke så fryktelig mange mennesker og hadde arrangement og drev studiesirkler. Skillelinjene i Palestina-engasjementet gikk mellom de som var medlemmer av AKP og de som ikke var det. De som var det var medlemmer i Palestina-komiteen, som eksisterer i dag. De som ikke var det, meldte seg inn i Palestina-fronten, som er historie.

Flaatten og Uchermann reiste på en ni-dagers tur til Libanon sammen med to andre nordmenn.

– Vi besøkte PLOs hovedkvarter i Beirut og besøkte norske helsearbeidere som jobbet i byen. Mens vi var der gikk Israel til angrep på Libanon, noe som ble en skjellsettende opplevelse. Vi oppholdt oss i femte etasje og ble beordret i bomberommet, der vi satt i fire-fem timer. Vi oppholdt oss også i en leilighet like ved flyktningeleirene Sabra og Shatila, noe som gjorde at palestinerne flyttet oss til et tryggere sted i Beirut, sier Flaatten.

– Det var veldig spesielt å se israelske kanonbåter fortsette å bombe havna og skjøt horisontalt inn mot byen. Vi hadde også en spesiell opplevelse da vi skulle fly hjem. Vi ble beordret ut av flyet og så at en åskam få kilometer fra flyplassen ble bombet. Da var vi ikke høye i hattene våre. Vi kom oss ut derfra akkurat i tide. Dagen etter var flyplassen stengt, sier Uchermann.

Ikke tilbake

Etter den høsten ble PLO tvunget ut av Beirut og de måtte etablere sitt hovedkvarter i Tunis.

– Vi traff ikke Arafat selv, men vi drakk øl hos broren, Fatih, som var leder for PLOs Røde halvmåne.

Uchermann og Flaatten har ikke vært tilbake i Midt-Østen siden den gang for 32 år siden.

– Hva gjorde besøket med deres syn på palestinerne?

– Det endret ikke oppfattelsen av at palestinerne var et sterkt undertrykket folk iallefall. Israel fikk et lite stykke land, men de har hele tiden ønsket mer og brukt virkemidler som bygging av bosettinger, murer og endeløse småkriger. Man kan forstå Israels lidelser, men når man balanser sånn som man gjør og flagger betegnelsen Guds utvalgte folk, da synes jeg dette er litt vanskelig. Det har vært en oppfatning blant Israel-venner at dersom man støtter palestinerne, så er man anti-semitter. Det skal hele tiden være slik at det er den israelske statens politikk som skal være målet for kritikk.

– Finnes det noen løsning?

– Jeg er en gammel pensjonist fra Kirkenes og har ikke noen løsning. Hadde jeg hatt det, så hadde jeg nok hatt fredsprisen på peishylla.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no