6. des
BISKOP: Olav Øygard er for at kirken skal kunne tilby kirkeasyl fremover også - selv om det ikke er lagt opp til det i kirkebudsjettene. (Alle foto: Håvard S. Mækelæ)
 
- Heldigvis finnes det godhetstyranner
Biskop Olav Øygard og professor Trygve Wyller slår fast at kirkeasylet er en viktig del av kirka, ett år etter at tre asylanter fra Vestleiren endte i Kirkenes kirke.

Publisert: 24.jan.2017 08:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:14

For ganske nøyaktig ett år siden var Vestleiren full av asylsøkere, og den norske stat hadde bestemt seg for å sende flesteparten av dem tilbake til Russland. Da 30 personer var utpekt til å busses over grensa, ble det ble panikk i leiren, og noen lokale aktivister endte med å kjøre tre asylsøkere til Kirkenes kirke. Da fikk lokalkirka sine første kirkeasylanter på over ti år.

Lørdag inviterte Sør-Varanger menighet til seminar for å utforske det som skjedde i kirka under asylkrisen.

- Det er ikke kirkas oppgave å utmeisle politikken i landet. Men av og til må vi som organisasjon si fra om forholdene i samfunnet, sa biskop Olav Øygard.

Han framholdt at det fremdeles er viktig å hjelpe de som er i nød, både når de kommer til Norge og der de er. Der er kirkeasylet et viktig middel, mente han. Han roste de som stilte opp for asylsøkerne, både i mottakssystemet og aktivistene.

- Heldigvis finnes det godhetstyranner rundt om. Når dere som var i Kirkenes la inn bremsene, sikret dere at flere fikk den behandlingen de har krav på, sa biskopen, og påpekte at kirkeasylantene hadde fått bli i Norge.

- Bør være midlertidig

Samtidig mente biskopen at kirkeasyl bør være en midlertidig løsning.

- Det går på menneskerettigheten løs å måtte bo i kirka i lengre tid. Det er også vanskelig å klargjøre for asylsøkerne at det er midlertidig, og at det aldri er helt sikkert å være i kirkeasyl, sa han.

- Vi kan ikke bestemme at politiet ikke får gå inn i kirka. Det er en politisk bestemmelse. Vi kan bare forvente at de respekterer kirkefreden, la han til.

Professor Trygve Wyller stilte fra Det teologiske fakultet i Universitetet i Oslo. Han mente det er viktig for kirka å verne om kirkefreden og ikke invitere politiet inn for å hente asylsøkere, selv om man ikke kan stoppe politiet om de sendes inn i kirka.

- Politiet kan komme likevel, men det skal ganske mye til når både kirkelederen og biskopen sier nei, sa han.

Wyller trakk samtidig frem hvor viktig det er for kirka å ta vare på medmenneskeligheten.

- For at en kirke skal være en kirke, må vi inkludere de som ikke bestandig er der. Det inkluderer flyktninger, slo han fast.

Folkebevegelse

Ordfører Rune Rafaelsen støtter fortsatt en åpen grense. Han mente under debatten at en del av behandlingen som asylsøkerne fikk da de kom over Storskog var uverdig.

- Det var forferdelig behandling av dem å plassere dem i busser for deportasjon i 30 kuldegrader. Det er en skam at det skjedde, sa han.

- Jeg vet ikke hva som skjer i fremtida. Men om mennesker trenger hjelp, må vi stille opp for dem, mente han.

Folket i Kirkenes stilte virkelig opp under Storskog-krisa, ifølge kirkeverge Wenche Jessen Dervola.

- Kirken var ikke involvert i krisen før asylantene kom. Men da det skjedde, hadde vi hjelp på en-to-tre. Vi fikk donert sengetøy og annet utstyr, og hadde en vaktliste på plass innen ett døgn, slår hun fast.

Og folket har mye å si, skal man spørre Wyller.

- Storskog ble Nord-Norges Lampedusa den høsten. Det er en øy mellom Afrika, Midtøsten og Europa, som har fungert som det områdets Storskog siden gamle tider. Også der var det lokalbefolkningen som stilte opp og plantet et minnesmerke med 366 busker, da 366 døde i en båttragedie i 2013, fortalte Wyller.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Kirken fikk en ny dimensjon

Kirkeverge Wenche Jessen Dervola følte at Kirkenes kirke fikk en mye større betydning for hele landet, da de tre asylsøkerne kom dit i fjor. Kirken har hatt asylanter før, men verken før eller etter har det vært så mye oppmerksomhet rundt dem.

- Kirkenes kirke fikk nesten en ny dimensjon. Det ble kirkene sin kirke, sa hun under seminaret.

- Det var journalister som kom fra hele verden, og de sto i kø utenfor menighetskontoret og ville snakke med oss og flyktningene. Det å være medmenneske for flyktningene var én ting, men da vi gikk ut fra kirka, var det å ta seg av mediene og det politiske, fortalte Jessen.

- Det ble en enda større sak da det ble snakk om at politiet kunne hente asylsøkerne ut. Skulle kirkeasylet opphøre i Kirkenes kirke, ville det jo bli en stor sak. Men det ble det ikke, heldigvis, la hun til.

Kirkeasyl ikke i budsjettene

Biskop Olav Øygard forteller at kirken ikke har noen egen liste eller ordning for kirkeasyl.

- Av og til er det en nødløsning som oppstår. Det tilføres ikke ressurser for å ordne det, sier han.

Da kirkeasylantene kom inn i kirka i fjor, måtte det vakthold og annen hjelp til. Det ble løst ved frivillige, og ved å ta folk fra andre oppgaver, ifølge biskopen.

Nord-Hålogaland bispedømme har måttet holde en del prestestillinger ledige på grunn av dårlig økonomi dette året. Men ifølge Øygard påvirker ikke det beredskapen for eventuelle fremtidige kirkeasyl i Kirkenes.

- Det er ikke prestene som først og fremst drifter kirkeasylet. Men vi ser uansett ikke for oss at vi får sånne situasjoner nå i Kirkenes. Det er vanskelig å komme seg inn i landet over Storskog nå.

Lærer bort flyktningmedisin

23. til 25. mars skal helse- og kommunepersonell fra Kirkenes til Kautokeino for å dele helse-erfaringene fra Kirkenes under flyktningkrisa. Dette er ett av Finnmark legeforenings to årlige kurs.

Lege Espen Rafaelsen er en del av seminaret, og han forteller at også flyktningsjef Solbjørg Mikkola fra kommunen og representanter fra UDI skal komme med sine perspektiv på arbeidet under krisa.

Helsevesenet i Kirkenes fikk skikkelige utfordringer da asylstrømmen gikk over Storskog. En av de største problemstillingene var at alle som skulle tas inn måtte nemlig sjekkes for tuberkulose, og Kirkenes sykehus måtte få inn både utstyr og personell for å håndtere undersøkelsene.

Asylkrisen

  • Høsten 2015 støtte Sør-Varanger og Norge på en ny og vanskelig problemstilling, da asylsøkere fra det krigsherjede Syria, og fra andre steder, oppdaget en tryggere vei inn i Europa.
  • Flere og flere reiste igjennom Russland for å søke asyl i Norge, og på det meste kom det over 200 asylsøkere daglig over Storskog - inn i et område som ikke var forberedt på en slik innstrømning.
  • Rundt 5500 asylsøkere hadde krysset grensa på Storskog før den norske regjeringen sa stopp i november 2015. De endret praksisen slik at grensa effektivt sett ble stengt for asylsøkere som kom via Russland.
  • Regjeringen ville sende de aller fleste asylsøkerne som kom over Storskog tilbake til Russland uten å behandle asylsøknaden deres, med den begrunnelsen at Russland regnes som et trygt land å være i. Regjeringen mente at asylsøkerne burde ha søkt asyl i Russland i stedet for å reise igjennom. Det ble imidlertid stoppet, og de aller fleste asylsøkerne får eller har fått behandlet søknaden sin.
 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no