10. des
UTSLIPP: Selv om det største utslippet av svoveldioksid i Norge er her, og det også følger med tungmetaller som nikel, er mengdene så små at jeg ikke er redd for å høste av naturen, sier Tore Flatlandsmo Berglen i NILU.
 
- Ikke farlig å spise fra naturen
Tore Flatlandsmo Berglen fra Norsk institutt for luftforskning mener at de positive helseeffektene av å høste av naturen er større enn de negative.

Publisert: 29.sep.2015 19:54
Oppdatert: 23.okt.2017 10:56

Selv om det bare det siste året er målt enkelte dager med utslipp fra Nikel-verket man ikke har sett maken til før, Bellona har ropt varsku og norske og russiske måleresultater ikke er samstemmige, mener Berglen at man ikke skal være redd.

Helse

- Det er helseeffekter i å komme seg ut i frisk luft, røre på seg, høste, fiske og jakte, spise bær og så videre, som langt overgår de mikroskopiske mengdene tungmetaller vi har målt. Antioksydanter og vitaminer, for eksempel, får man i seg mye mer av enn tungmetaller, og effekten av disse er stor, mener Berglen.

Svovel

Han holder foredraget sitt om luftforurensing i grenseområdene under Forskningsdagene på Svanhovd. Forskningsdagene har mat som tema. De fleste er godt kjent med at rundt halvparten av utslippene fra Nikel kommer fra fabrikkbygningene, og ikke fra pipene. Utslipp fra pipene blir mye mer fortynnet enn det fra bygningene. Derfor kan konsentrasjonen av svoveldioksyd i selve byen være svært høye når vinden står den veien. Og at nesten hele vinteren står vinden bort fra byen og mot Jarfjordfjellet, da er det Norge som får det meste.

Episoder

Av og til står vinden direkte mot Svanvik, og av og til er utslippene ekstra store.

- Det var trolig det som skjedde 28. mai og 20. oktober i fjor, det vi kaller for episoder, da utslippene var langt over grenseverdiene, sier Berglen.

Han forteller at 20. oktober målte de på Svanvhovd den høyeste enkeltverdien noensinne fra Nikel.

- Myndighetene varslet Nikelverket og de reduserte produksjonen, sier han.

Grenseverdier

Selv om han ikke er redd for å spise bær i Sør-Varangers natur, er det noen ting som også bekymrer. Det ene er at norske og russiske grenseverdier for tungmetaller er milevis fra hverandre. Det gjør at russisk industri lovlig kan slippe ut 50 ganger mer tungmetaller enn norsk. Og når Nikelverket har et utslipp som er tolv ganger større enn grenseverdien, som skjedde 1. april i år, får de en bot på et par tusen kroner.

- Det virker absurd på oss. sier han.

Skeptisk

I tillegg har han opplevd at norske og russiske målestasjoner ikke måler det samme.

- Det er veldig bra at russiske myndigheter legger ut måleresultater. Når vi ser på tallene fra 2014 og har målt et par episoder som er langt over, og de russiske resultatene ikke viser noenting, da er det grunn til å stille noen spørsmål. Som forsker blir jeg både veldig skeptisk og veldig nysgjerrig. Dette må vi finne ut av, sier han.

Kvikksølv

Berglen sa også i sitt foredrag at han er oppriktig bekymret for kvikksølv, en av de verste miljøgiftene som finnes. Fordi det fordamper veldig lett, flytter det seg nordover, og man har sett at det blir opphopninger i arktiske strøk. Det meste av kvikksølv kommer fra Asia.

- Heldigvis har man kommet til en internasjonal avtale som skal begrense utslipp, og vi håper flest mulig land ratifiserer den, sier Berglen.

Kvikksølvforurensing har ført til at norske myndigheter har satt begrensninger på hvor stor abbor og gjedde man bør spise.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no