19. okt
OLJEPOSE: Mannskap fra russiske Maritime Rescue Salvage pumper skumlagt sjøvann inn i en egen pose for oppbevaring av olje. (Alle foto: Håvard S. Mækelæ)
 
- Skal vi drive med slikt i 30 dager, må vi ha mye folk
75 norske og russiske oljevernarbeidere tok seg av et liksom-utslipp ved Jakobsnes. Skjer det i virkeligheten, trengs det en hel del flere, skal man spørre havnevesenet.

Publisert: 17.okt.2016 14:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:10

Scenariet: 150 kubikkmeter olje har lekket ut i havet utenfor Kirkenes, i forbindelse med oljeomlasting. En del av det er tatt opp av fartøy i Bøkfjorden og ved Ropelv, men omtrent 100 kubikkmeter er fremdeles på vei inn mot land ved Jakobsnes.

Den store oljemengden gjør at Kystverket har erklært statlig aksjon. Grensesamarbeidet tas i bruk for å få to russiske oljevern-selskaper over på norsk side. Her i området er allerede Kystverket, brannvesenet, havnevesenet, Sivilforsvaret, pumpefirmaet Perpetuum og beredskapsfolkene til Norterminal satt i gang.

Det er rundt 75 personer på stedet, for å få fjernet oljen så fort som mulig. Operasjonen styres lokalt, med brannvesenet i spissen.

Verdifullt

Heldigvis er det ikke alvor denne gangen heller. Oljen som er på tur inn er bare på liksom – i beste fall representert av harmløst skum som er sprøytet ut langs havneområdene og ute på havet. Men slike øvelser er gull verdt, skal man spørre Kirkenes-havnesjef Eivind Gade-Lundlie.

– Det er helt nødvendig. Samtidig som oljebransjen utvikles, må vi utvikle sikkerheten, sier han.

Ressurskrevende

Mens vi prater med havnesjefen, koordineres de forskjellige lagene i et av Sivilforsvarets telt. Det snakkes om bytting av mannskap, og kommunikasjon mellom drøssevis av forskjellige instanser går på både norsk og russisk.

Og dette er bare en liksomoperasjon på noen timer. En faktsk oljelekkasje kan ta mye lengre.

– Dette dokumenterer at det er veldig ressurs- og mannskapskrevende å drive slike operasjoner. Om vi skal drive noe sånt i 30 dager, må vi ha tilgang på mange frivillige og lag, sier Gade-Lundlie.

Det var noe de fikk kjenne på kroppen i sommer, da en fiskebåt gikk ned ved Bugøynes. Da var det en del råolje som lekket ut i havet, og det måtte en del arbeid til for å ordne det, ifølge havnesjefen.

Så havnevesenet jobber med å sørge for flere tilgjengelige oljevernere for tiden. Havnesjefen forteller om at de blant annet jobber med å få kurset lokalt brannmannskap og deltidsansatte i oljevern, også i Bugøynes.

Kystverket-rådgiver og øvingsleder Trond-Hjort Larsen mener samtidig at oljevernberedskapen som privatfirmaet Norterminal har opparbeidet er en verdifull ressurs.

– At de stilte med personell og fartøy, er en del av grunnen til at vi ville ha øvelsen her i området dette året, sier han.

Grenseutfordring

En annen utfordring som merkes i slike tilfeller, er å få oljevernutstyret over grensa. Det gjelder begge veier, både fra Russland og til Russland.

- Vi har opplevd å få beslaglagt bark og reservebensin på tur til øvelse i Russland, siden tollerne mente det kunne selges. Vi fikk det tilbake på tur tilbake til Norge, men kunne ikke bruke det i øvelsen, sier Trond-Hjort Larsen.

Han er seniorrådgiver i Kystverket, har jobbet med disse øvelsene på begge sider av grensa i flere år. Han vet at det ikke er store problemer med å få beredskapsskip over havgrensene, på grunn av beredskapsavtaler mellom Norge og Russland.

Men Kystverket ønsker å være sikre på at det er like enkelt å få landberedskap over grensa på Storskog. For om en stor oljeulykke skulle skje utenfor Kirkenes, er det absolutt aktuelt å be russerne om hjelp.

- Denne gangen fikk russerne alt med seg, men det tok en måneds forberedelse, sier han.

Nå skal det påpekes at det var en øvelse, og ikke en faktisk hendelse. Men Larsen ønsker å være sikker på at alt er på plass.

- Vi vil få en dialog med tollmyndighetene, fastslår han.

– Tenker likt tross språkproblemer

Kystverket-rådgiver Trond-Hjort Larsen konstaterer at øvelsen for det aller meste gikk som den skulle. Det var bare småplukk å påpeke. Han er imponert over at språkbarrieren ikke var større mellom russerne og nordmenn.

- Flere merket at selv om det er språklige utfordringer, så tenker vi og russerne likt når det gjelder det som gjøres her. Vi kunne gå til dem og spørre om noe, og de skjønte kjapt hva det dreide seg om - og vise versa, sier han.

Og den russiske hjelpen blir bare bedre. Larsen ser blant annet at de russiske selskapene har forbedret utstyret sitt opp igjennom årene, og de opererer og tenker likt som de norske oljevernerne.

Aleksej Morozov leder det russiske teamet fra Maritime Rescue Salvage på Jakobsnes. De har vært med på flere øvelser, og er veldig fornøyd med samarbeidet. Idet vi snakker med ham, håpet han at de kunne få prøvd ut utstyret til de andre oljevernerne på stedet, for å kunne flytte på mannskap i fremtidige hendelser. Det fikk de til, i en liten demonstrasjonsøvelse utpå dagen.

- Vi ser for oss å blande mannskapet fra de forskjellige styrkene på neste øvelse. Vi må bare finne ut av språkutfordringene der, sier Larsen.

Interkommunalt Utvalg mot Akutt Forurensing (IUA) Øst-Finnmark og Sivilforsvaret fikk begge skryt for å ha organisert øvelsen kjapt og effektivt.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no