23. okt
KRIGSFANGER: 
Russefanger utenfor Tømmerstøl i KIrkenes, 1942.
 
2 300 krigsfanger døde i leirene i Sør-Varanger
Det var over 7 000 fanger i mer enn 80 fangeleirer og fengsler i Sør-Varanger under 2. verdenskrig. 2 300 av dem døde. Nå har leirene blitt kartlagt, dokumentert og utgitt i bokform. Det er Eivind Kosnes og Johan B. Siira som står bak det enorme prosjektet.

Publisert: 10.feb.2016 10:26
Oppdatert: 23.okt.2017 11:00

I 2014 fikk Eivind Kosnes og Johan B. Siira i oppdrag fra Narviksenteret å kartlegge fangeleire i forbindelse med frigjøringsjubileet i oktober. I fjor høst kom resultatet, en nesten 200 siders bok med oversikt over mer enn 80 fangeleirer, andre typer leirer og fengsler i Sør-Varanger. Boken er illustrert med både gamle og nye fotografier, funn av gjenstander fra både leirene og graver, samt muntlige og skriftlige beretninger. Boka har blitt til med økonomisk støtte fra Sør-Varanger Historielag.

Skiller seg ut

I forordet skriver Kosnes og Siira at de mener Sør-Varanger skiller seg ut fra andre lokalmiljøer i Norge med sitt omfattende leirsystem. De har dokumentert mer enn 80 fangeleire, andre typer leirer og fengsler, samt 14 kategorier personell på disse stedene. Størrelsen varierte fra 10-15 fanger til rundt 1 600 i den største på Elvenes, hovedleiren Stalag 322. Rundt 7 000 mennesker satt i disse leirene, og rundt 2 300 døde i dem.

Inntil nylig bestod historien om disse leirene bare av bruddstykker av det totale bildet. De har heller ikke blitt ferdige med arbeidet, og sier at noe av historien for alltid vil bli liggende i mørke, da denne delen av krigshistorien i altfor mange år var upløyd mark, samtidig som tidsvitnene døde uten at deres stemmer ble hørt.

Flere leirer

– Johan B. Siira har nå gått inn i pensjonistenes rekker, og vil ikke være involvert i det videre arbeidet, mens jeg begynte den videre registreringen og kartleggingen av resten av de tyske fangeleirene underlagt Stalag 322 på Elvenes i høst, forteller Eivind Kosnes.
Han forteller at de rundt 20 fangeleirene det her er snakk om, lå spredt over hele Øst-Finnmark.
– Det er i hvert fall rundt 20 jeg har på min liste over bekreftede fangeleirer, og jeg har har hittil registrert og kartlagt fire av dem. I tillegg hadde Stalag 322 underlagt fem fangeleirer i Nord-Finland som også vil være en del av kartleggingen. En av disse leirene kartla jeg sist sommer i forbindelse med at jeg var invitert dit av lederen for den finske letegruppen som driver med arkeologiske utgravinger av fangeleirer. Dette var en utrolig lærerik tur, forteller Kosnes.
Stalag 322 hadde også flere underleirer i dagens Russland som det kreves litt innsats for å få tilgang til.

Med fangene

– I august var jeg også på oppdrag på Sennalandet i Vest-Finnmark for den tyske forskeren Roland Masslich og registrerte og kartla 22 fangeleirer for han. Halvparten var leirer for tyske straffanger og desertører, mens den andre halvparten hadde huset sovjetiske krigsfanger. Leirene lå spredt mellom Alta og Olderfjord, noe som betyr at jeg måtte traske store deler av denne strekningen til fots, forteller Kosnes.

Kosnes forteller at det han har satt størst pris på under arbeidet med å lage boka, har vært turene ute i terrenget sammen med tidligere fanger.
– Her har jeg fått ta del i historier som ikke er blitt fortalt til noen, ikke engang til deres nærmeste. Noen av disse er anonyme i boka, og en del historier er heller ikke tatt med etter ønske fra disse. Her er det mange sterke beretninger, sier Kosnes.

Vandrehistorier

– Det jeg også har lært, er at historier om fanger og fangeleirer har hatt en tendens til å vokse med årene ettersom hvor mange ledd de har blitt gjenfortalt gjennom. Her har det vært viktig å kontrollere historier opp mot hverandre. Jeg har fått servert mange historier der deres fangeleir har blitt sammenlignet med de verste dødsleirene i Polen, og dette har vist seg mildest sagt å være en historieforvrengning, men uten at dette er gjort bevisst. For mange av de som opplevde leirene på nært hold, ble det nok opplevd sånn. Det er gjerne etter flere ledd at historiene har blitt slik. Når vi så har snakket direkte med kilden, har det ofte vist seg at det er viderefortellerne som har spedd på, slik at det har blitt en såkalt vandrehistorie, forteller Kosnes.

– Gjengangere i slike fortellinger er gjerne mishandling og daglige drap, noe som ikke alltid var tilfelle selv om dette også skjedde. Krigshistorien i Sør-Varanger har etter hvert blitt fullpakket av vandrehistorier, og de dukker ofte opp igjen i lokal krigslitteratur. De mest fantastiske av disse vandrehistoriene har vi derfor valgt å ikke ta med i boken, rett og slett for at de ikke stemmer med opplysninger fra andre hold og dermed ikke kan bekreftes, forteller Kosnes.

Fikk betalt

Han forteller at han også har lært å bruke arkivene bedre, fremfor bøker og viderefortellinger.
– OT-arkivet (Organisation Todt, red. anm.) for eksempel gir et godt innblikk i selve fangeleirsystemet. Det var en del nederlandske, franske og polske arbeidere i Sør-Varanger og Nord-Finland under krigen, og selv om mange av disse etter krigen har likt å omtale seg som fanger, så mottok de lønn for sitt arbeid for tyskerne ut fra tysk utenlandstariff.

Nå skal det legges til at ikke alle disse var her oppe frivillig, men uansett gjorde de sitt arbeid og fikk lønn for dette. Tyskerne var helt avhengig av disse arbeiderne til sin utbygging av nordområdene på lik linje med at de var helt og holdent avhengig av krigsfangenes arbeidskraft, forteller Kosnes.

Også barn

Han sier det er ganske ufattelig å se produksjonstallene i rapportene som omhandler de delvis tvangssendte arbeiderne og krigsfangene. Personlige beretninger fra østarbeiderleirene som rommet kvinner, eldre menn og barn helt ned i femårsalderen fra Leningrad-området, har også gjort inntrykk. Østarbeiderleirer var det flere av spredt over hele kommunen og i Finnmark ellers.

I bokas første kapittel om Kirkenes, fortelles det om en grav med et lite trekors på kirkegården. Der ligger en gutt begravd. Han var en av de tvangssendte russiske sivile som arbeidet på kaia i Kirkenes. Gutten ble syk og døde. Moren hans skal også ha dødd under leiroppholdet, men hennes grav er ukjent.

Boka «Sør-Varanger - Fangeleirer, andre typer leirer og fengsler i tiden 1940-1944» er en oppdatert, og siste versjon av et arbeid Kosnes og Siira har holdt på med de siste årene, og vil bli distribuert til biblioteker og museer.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no