5. des
KOMMENAR: Elev Anneli Kalliainen Kyrrø ved Kirkenes videregående skole og sommervikar i redaksjonen i Sør-Varanger Avis.
 
«Æ fikk 5, ka du fikk?»
Elever på ungdomsskole, videregående, universitet og høyskole streber etter gode karakterer og lavest mulig fravær.

Publisert: 15.jul.2016 09:00
Oppdatert: 23.okt.2017 11:06

For mange er det resultatet på papiret som veier tyngst, ikke det å lære eller å faktisk trives på skolen. Skremselspropaganda og eksamen i bakhodet er det som driver elevene, ikke å sitte igjen med det skolegangen handler om; kompetanse.

– Hver tredje elev i Finnmark dropper ut av videregående skole, sier plakater fra Elevorganisasjonen.

Det vil si at etter statistikken vil kun 20 av 30 elever i en klasse fullføre videregående skole. En av de viktigste grunnene er at elevene blir satt under for sterkt press. Ikke alle tåler like mye, det er viktig å ha i bakhodet når man snakker om skolegang. For noen er pensum lett å forstå, for noen er det vanskelig. 

Det er bra at det stilles krav, men at det ofte blir for mye. Det er viktig å sette mål og å ha en terskel. Det er nemlig ikke fra ingensteds at uttrykket «uten mål og mening» kommer fra. Uten krav og mål har man ingenting å gå etter, og man får ikke utfordringer i hverdagen, dermed er sjansen for å bli psykisk syk, større. Likevel er sjansen for å møte veggen stor om man blir stilt for høye krav, og enda større er den om man alltid stiller høye krav til seg selv. 

Overfladisk

Helt fra ungdomsskolen blir alt elevene presterer klassifisert inn i et karaktersystem fra 1 til 6, hvor 1 tilsvarer å ikke bestå og 6 betyr at det eleven har levert er prima vare. Karakterene settes basert på hvor godt eleven har svart til kompetansemålene i det aktuelle faget. Karakterene er lærerens mulighet til å beskrive elevens kompetanse kort og presist, uten å gå i dybden. 
Karakterene kan bidra i positiv retning, som motivasjon for å fullføre skolearbeid, samt øke innsatsen til elever for å oppnå en god karakter i faget. Det kan handle om at man må ha høye karakterer for å komme inn på skole, for å holde alle dører åpne, for å være best eller rett og slett fordi «alle andre» får det. Likevel er karakterene den delen av skolesystemet som kanskje gir de fleste hodepine. For en elev med 5,6 i snittkarakter er karakterpresset like høyt som for en elev som strever for å holde snittkarakteren over 4,1.
Skolen har blitt en konkurransearena. 

Noen sitter stille

Om man sitter i et klasserom på Kirkenes VGS når en prøve eller innlevering blir gitt tilbake, tar det sjeldent mer enn 3 sekunder før den første eleven sier «Æ fikk 5, ka du fikk?». Det er ingen som leser opp en kommentar de har fått, det er kun karakterene som er viktig. Mens noen stolte eller noen som ikke bryr seg om karakteren roper ut, sitter noen stille. Det kan være en elev som satser på 6 i standpunkt, men som fikk 5 minus på prøven. Det kan også være en som gjorde en ordentlig innsats for å få en 4, men som fikk en 2 pluss. Skuffelsen er like stor.
Karaktersystemet i norske skoler bidrar til økt press rundt elever, samt at det ofte har en negativ virkning på det kunnskapsmessige prestasjonsnivået ettersom karakteren blir hovedfokus. Å ha gode karakterer, er ikke det samme som å ha lært pensum. I mange tilfeller handler det om å ha pugget et kapittel i historie eller naturfag til langt på natt dagen før prøven, og at det dagen etter, sannsynligvis er glemt uansett. Dessuten spiller det liten rolle om du har 2 pluss eller 6 minus i karakter, man kan alltid bli bedre. Det er i hvert fall det stemmen i hodet sier. Det er alltid rom for forbedringer, sier generasjon prestasjon. Da er vi tilbake til at det ikke er læring som er i fokus, men karakterer og konkurranse.

Skoleåret deles inn i to terminer, og i begge terminene får man en terminkarakter i hvert fag. Siste året du har faget får du en standpunktkarakter som kommer på vitnemålet. Denne er satt sammen av alt du har prestert siste termin, og er nødvendig når du skal søke deg inn på videre utdanning. «Hvis man tar en dag fri eller ikke orke å øve til akkurat den ene prøven så føle man at det påvirke hele standpunktkarakteren, som igjen trekker ned snittet og påvirke videre utdanning» sier en realfagselev fra Kirkenes videregående skole.  Det går slag i slag hver uke gjennom skoleåret. Når man er ferdig med en prøve kommer neste prøve tre dager etterpå.

Skremselspropaganda

Skremselspropagandaen om at «hvis du ikke gjør det bra på dette, havner du i kassa på Rema 1000!», klinger i mange klasserom, og spesielt på ungdomsskolen. Det er ingenting galt med å jobbe på Rema, som vaskedame eller som bussjåfør. Det er trakassering å rakke ned på yrkesgrupper som ikke krever høyere utdanninger, og som dessuten utgjør den største delen av arbeidslivet. Ikke alle trenger å ha mastergrader og bachelorgrader, det er greit å ikke ønske å ta en høy utdanning. Det er greit å ønske å ha en jobb uten høye krav, og som går på rutiner. Ikke alle trenger å gå på BI for å få «tyngden du trenger».
Det er ikke nødvendigvis skolen og lærerne som stiller de strengeste kravene. Det kan være media, foreldre, venner eller klassekamerater. Likevel er det sånn at for generasjon prestasjon, så er det ofte en selv som er den verste fienden. En kritiserer seg selv, og stiller skyhøye krav i strevet etter toppkarakter og stjerne i boka. Elevene sliter seg selv ut, i ønske om å gjøre det best mulig.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no