10. des
Odd-Bjørnar og Grethe Johansen har bodd på Nordheim gård siden 1973, og har bare godt å si om sine naboer på den andre siden av grensa.
 
Beskydninger om illojalitet sårer dypt
- Jeg ble forferdet da jeg hørte uttalelsene på NRK Finnmark. Jeg kunne nesten ikke tro at det var sant, sier Odd-Bjørnar Johansen.

Publisert: 22.feb.2016 10:07
Oppdatert: 23.okt.2017 11:01

Det var flere som satte morgenkaffen i halsen sist uke. Da brakte NRK Finnmark nyheten om at det i PST fins folk som er bekymret for at innbyggere i Finnmark er mer lojale overfor Russland enn Norge. Mannen som brakte fram disse opplysningene, var Kjetil Stormark, journalist og redaktør i nettstedet aldrimer.no.

Pensjonist og bonde Odd-Bjørnar Johansen fra Skogfoss satt hjemme på kjøkkenet sammen med kona Grethe da nyheten kom. Han trodde først at han hadde hørt feil, men da reportasjen gikk om om igjen og om igjen på NRK, skjønte han at det faktisk var sant.

- Hva tenkte du da?

- Da ble jeg skuffa og lei meg. At innbyggere i et helt fylke skal bli uthengt som illojale, er nesten ikke til å tro, sier Johansen.

Kan ikke ties ihjel

Så tenkte han at kanskje man bare burde overse slike holdninger, og tenke at det beste er å tie dem i hjel.

- Men så tenkte jeg at det er ikke riktig det heller. Slike uttalelser kan ikke stå uimotsagt.

Johansen liker heller ikke at PST har latt være å uttale seg om saken.

- Da tenker jeg at det er en stadfesting av at de har skit på fingrene. Jeg tok det som en bekreftelse på at påstandene ikke er helt usanne.

Johansen merket seg at utover dagen forandret ordlyden seg fra å beskylde alle finnmarkinger, til å gjelde øst-finnmarkinger, for så bare å gjelde noen i Øst-Finnmark.

- Og da kan man jo lure på hvem disse noen er?

Han tenker på at de to siste ordførerne i Sør-Varanger har vært markante personligheter som har gått sine egne veier.

- Både Rune Rafaelsen og Cecilie Hansen har sterke meninger. Og Cecile Hansen reiste til Nikel for å være med å markere jubileet for freden etter andre verdenskrig uten å ha avklart det. Det er ikke sikkert det ble så godt mottatt, sier Johansen.

Selv beklager han at den norske statsministeren valgte bort fredsmarkeringen. Hennes begrunnelse var Russlands opptreden i Krim-konflikten.

- Hun skulle ha vært der.

Ei frednes grense

- Kan det være at mange i Norge ikke har vært bevisst på at vi har ei grense mot Russland før den store strømmen av flyktninger kom over Storskog, undrer Johansen.

- Russland har i enkelte tilfeller handlet aggressivt i det siste. Blir du ikke ikke uroleg med tanke på at du lever så nær grensen?

- Den slags framkaller verken frykt eller uro hos meg.

Grensa til Russland har gjennom alle år vært en fredens grense. Russland var de første som anerkjente Norge etter at landet erklærte seg som selvstendig nasjon. De jaget ut tyskerne og dro seg deretter tilbake, poengterer Johansen.

Rydding

Ikke en eneste gang siden Odd-Bjørnar og faren gikk i gang med å rydde gården sent på 60-tallet, har han opplevd Russland eller russere som truende. Han har heller ikke hatt kontakt med russiske tjenestemenn, PST derimot har han hatt kontakt med.

- En periode drev vi på dag og natt med gravemaskiner og flombelysning. Da ringte PST og påstod at det var registrert økt akivitet på den russiske siden av grensa. Men vi merket ingenting.

Vi sitter i stua og ser utover de snøkledte jordene. Hvite flater som skjuler dyrka mark der det før var myr og skog. Odd-Bjørnar og Grethe flyttet hit til Nordheim i 1973, siden har de bodd her med sine etterhvert fire barn. Nå har eldstesønnen overtatt, og to barnebarn gir muligheter for fortsatt drift på den 500 mål store gården.

- Det har hendt at når vi er på elva, så får vi beskjed av den norske hæren at vi er for langt over på russisk side. En gang vinket ungene våre til noen russere på den andre siden, da fikk vi beskjed om å slutte med det. Det var ikke lov.

Kontakt over grensa

De forteller også at det har hendt at nordmenn har forvillet seg over grensa.

- Noen ungdommer måtte tilbringe en uplanlagt natt på russisk side en gang, og ble levert tilbake til Norge ved grensen, forteller Grethe.

Men noen ubehagelige episoder har de aldri opplevd, verken under den kalde krigen eller etterpå.

Da 1990-tallet kom med avspenning og åpnere grenser, ble livet annerledes mange steder i Finnmark, ikke minst i Pasvikdalen. Den lille Joker-butikken, som nå er nedbrent og stengt, fikk en voldsom pågang av nye kunder. Av og til var det lang kø. Grethe og Odd-Bjørnar er blitt kjent med flere russere.

- Har dere noen gang tenkt at russiske myndigheter bevisst kan ha sendt russere til Norge for å få norske venner og gjøre seg kjent?

Odd-Bjørnar rister sakte og ettertenksomt på hodet.

- For å destabilisere mener du? Neida, neida, neida!

- Da tror jeg de hadde gjort det på en annen måte.

Uheldig

Han tenker på hva beskyldingene om illojalitet kan ha å si for folket i Finnmark.

- Hele Finnmark ble jo brent ned. Men folk kom tilbake og bygde opp husene, bygdene og byene igjen. Det burde fortelle nok om hvor vår lojalitet ligger. Vi ble mye hardere rammet enn Sør-Norge.

Han minner også om den skjebnen som rammet partisanene etter at de hadde ofret liv og helse for landet. At de ble stemplet som fiender, at de ble nektet arbeid. At kongen mange år etter ba om unnsyldning for dette.

- Får man først et rykte om å være illojale, kan det fort gi konsekvenser. Det er lett å skape et fiendebilde. Derfor er det viktig å si fra at dette er bare tull.

- Vi finnmarkinger er litt følsomme for dette.

Stri tørn

Selv om Johansen nå er pensjonist, betyr ikke det at han bare ligger på sofaen.

- Det er bare å gå ut, så finner jeg arbeid overalt, smiler han.

Han er glad for at sønnen ville overta gården og for barnebarna som nå får vokse opp der. Han er stolt over at han og kona har greid å bygge opp en gård som neste generasjon har lyst til å overta og drive videre.

- Vi synes vi har gjort dette landet en tjeneste med å være med å bosette oss her mot grensen. Det har vært en stri tørn å bygge opp gårdsdriften.

Gården har nå 90 storfe, med kuer, kalver og okser, 28 melkekyr. De produserer melk og kjøtt. Nærmeste naboer bor tolv kilometer oppover dalen og to kilometer nedover dalen. Det er langt til alt, men de opplever ikke det som noe problem, det verste er at det er så langt til butikken.

Usikre kraftverk

Bonden på Nordheim mener det er ting ved Russland som skremmer mer enn diplomatisk ordkløveri og såkalt hybridkrig.

- Jeg er langt mer bekymret for de gamle kraftverkene som ligger nær grensen. Gang etter gang blir de utdaterte, og gang etter gang blir fristen utsatt.

- Jeg er reddere for en miljøkrise enn for en militær krise.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no