16. jul
 
Brannsikkerhet fra femtitallet
– Hvis det begynner å brenne i tredje eller fjerde etasje, er det rene brannfella, sier en leieboer i sentrum av Kirkenes. Han vil være anonym av frykt for å bli kastet ut. Det finnes ikke en eneste brannstige fra disse leilighetene.

Publisert: 27.mai.2013 15:43
Oppdatert: 23.okt.2017 10:46

De fleste byggene i Kirkenes sentrum har leiligheter over butikkene. Det bor folk i både andre, tredje og fjerde etasje. Begynner det å brenne kan vinduet være en av rømningsveiene.
– Men det finnes verken stiger eller branntau. Man har valget mellom å hoppe i døden eller kveles av røyken, sier mannen.
Huseierne sier de har fått godkjent byggene. Hvordan går det an?

Ingen stiger

En runde i byen viser at det faktisk ikke finnes brannstiger fra leilighetene. Rømningsveiene skal være sikre, og er vinduet mer enn fem meter over bakken betyr det stige, ifølge veiledning til teknisk forskrift. Ligger vinduet mer enn 7,5 meter over bakken skal stigen dessuten ha ryggbøyler.
– Jeg har snakket med mange som bor i leilighetene i byen og de forteller at de har ikke så mye som et branntau. Men de vil ikke snakke med journalister om dette, de er redde for å bli kastet ut. Det samme er jeg. Huseierne tjener masse penger på skyhøy husleie, men vil ikke bruke 25 000 på en brannstige, selv om det utgjør mindre enn to månedsleier, sier mannen.
Han legger til at det bor både familier med små barn, og eldre mennesker i leilighetene i sentrum.
– Blir det brann i et av disse byggene, kan det bli en tragedie, sier han.

Klatre i tau

– Det stemmer at man skal ha tau inntil fem meter og brannstige når høyden blir over fem meter. Og blir det over ni meter skal det være trapp, men det er etter de nye reglene, sier brannsjef Edgar Jensen.
– Uansett hvilke regler som gjelder, ville jeg anbefale at man hadde brannstige opp til fem meter også. Det er ikke lett å klatre i branntau, det er jo bare et tau med knuter på, og man kan lett miste taket, og på bakken er det asfalt, så det er lett å skade seg alvorlig, sier han.
– Ville gårdeieren selv klatret ut i tau, spør han.
Men han sier at de ikke kan pålegge gårdeiere å montere stige eller tau, og at de ikke går tilsyn i boliger.
– Når vi har kampanjer, deler ut batterier til brannvarslere, for eksempel, kan vi informere, og orienterer også når vi har ilstedtilsyn. Vi har også fått spørsmål fra leietakere, og da råder vi dem til å forlange trygge rømningsveier fra utleier, sier Jensen.

Femtitallet

Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn sier i paragraf 2-3 om rømning av personer at «Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning.»
Problemet er bare at rask og sikker rømning på femtitallet ikke er det samme som i dag. Kommunen er godkjenningsinstans etter bygningsloven, når det søkes om tillatelser til endringer.
– Så lenge de ikke gjør tiltak med huset som utløser dagens krav til godkjenning, får de huset godkjent, sier leder i plan- og utviklingssjef Håvard Lund.
– De aller fleste hus i sentrum er bygget og godkjent for et betydelig antall år siden. Jeg tviler på at noen vil gjøre endringer som utløser dagens byggekrav. Da må det for eksempel installeres heis til fjerde etasje, og det er enormt dyrt, sier Lund.

Oppfordrer

Han er enig i at det er forskjell på hva som ble regnet som trygt på femtitallet og hva som regnes som trygt i dag.
– Ingen kan pålegge gårdeiere å montere utfellbar brannstige dersom de ikke gjør andre endringer på bygget, men vi kan helt klart oppfordre dem til å gjøre det, slik at de som bor øverst føler seg tryggere, sier Lund.

Har godkjente bygg

Hans Marius Møllersen og Gina Karlsen eier de to høyeste byggene i gågata der det bor folk i fjerde etasje.
– Vi har hatt tilsyn på besøk og fått godkjent bygget slik det er, sier Gina Karlsen, som eier bygget med bokhandelen i første etasje.
– Det er branntau ved vinduene til loftsleiligheten, sier hun.
Men å klatre i tau fra fjerde etasje, kanskje med en unge under armen, det lar seg vel ikke gjøre?
– Det kan ikke jeg si noe om, jeg forholder meg bare til at bygget er godkjent, sier hun.
Hans Marius Møllersen eier de øverste etasjene av den gamle apotekergården. Og sier det er et poeng at dette var et gammelt forsamlingslokale.
– Jeg har fått påpekt at det er gode rømningsveier, blant annet fordi jeg har trapp i begge ender av bygget og at den ene er ekstra bred. Jeg forholder meg også til godkjennelsen jeg har, og det eneste pålegget jeg har fått er å merke rømningsveiene, sier Møllersen.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no